Sjilikovskij og Stjelbaums

Året etter, i olympiaåret 1960, kommer et skremmeskudd fra Medeobanen. Det er omtrent en måneds tid før bataljene skal stå i Squaw Valley. Det er tydelig at flere sovjetrussere, som holder seg borte fra de internasjonale mesterskap, holder seg i form. Den siste dagen i januar kommer meldingen om at Vladimir Sjilikovskij har gått 10.000 meter på 16.13.1. Dette er meget sterkt, nesten 20 sekunder under Hjallis – rekorden. Men Sjilikovskij lider samme skjebne som Stjelbaums året før, rekorden blir aldri godkjent.

Denne Sjilikovskij var imidlertid ikke ukjent slik som Stjelbaums. Første gang han viser seg internasjonalt er under OL i 1956. Han starter i den siste øvelsen på Missurina – sjøen, 10 000 meteren. Der blir han beskjedent plassert, tiden 17.17.6 holder til en 16. plass. Det man legger merke til ved Sjilikovskij er at han mangler høyrearmen.

I 1957, høres ikke mer fra den enarmede løperen. Men i 1958 kommer han med brask og bram – først under EM, som går i svenske Eskilstuna. Der blir han nummer to både på 5000 og 10.000 meter, på begge distanser bak Kuppern. Sammenlagt blir han også andremann, meget knepent bak Gontsjarenko. Faktisk skiller bare en tidel på 500 meter mellom de to sovjetrusserne. Under VM som går i Helsinki gjentar mye av det samme seg. Men denne gangen vinner Sjilikovskij 5000 meter, hans eneste distanseseier i internasjonale mesterskap. Sammenlagt blir han igjen nummer to, bak Gontsjarenko. Denne gangen er de to tideler på sprinten som er differansen mellom de to. Dette at Vladimir Sjilikovskij bare har en arm, gjør naturligvis prestasjonene enda større. Det er betimelig å spørre: Hva kunne denne mannen gjort med to armer?

I 1959 er Sjilikovskij borte fra EM. I en landskamp mot Norge er innsatsen heller blek. Han deltar så i VM på Bislett, men kommer ikke med på 10.000-meteren. I 1960 ser vi heller ikke Sjilikovskij i EM eller VM. Stjelbaums stiller aldri i noe internasjonalt allroundmesterskap. Han er tydelig bare langdistanseløper.

Men i den sovjetiske troppen til de olympiske leker i Squaw Valley er begge med, og de får gå den avsluttende distansen, der de begge er spesialister. Stjelbaums går i 3. par mot italieneren De Riva. At russerne hadde plassert ham i første pulje viser at de hadde tro på Stjelbaums. Nå skjer imidlertid det tragiske, Stjelbaums går feil på vekslingssiden og blir etterpå disket. Tiden 16.41.9 ville holdt til en 13. plass. Sjilikovskij var plassert i 3. pulje og møtte Roald Aas i 13 par. Solen hadde nå tært på isen, den var blitt bløtere. Selv om russeren gjør et hederlig forsøk, må han på slutten langt opp på 40-tallet i rundetid. Tiden blir 17.13.9 som gir en beskjeden 20. plass. Roald Aas, som vel mest går og tenker på gullmedaljen han sikret dagen før, er bare vel 10 sekunder etter i mål. I løpet av konkurransen er Hjallis sin verdensrekord forbedret to ganger, først av svensken Kjell Bäckman i 2. par til 16.14.2, så av Kuppern til legendariske 15.46.6 i 4. par.

Nikolaj Stjelbaums eneste internasjonale opptreden endte altså med diskvalifikasjon. Nokså trist. Vladimir Sjilikovskijs siste stevne i Norge blir landskampen Norge-Sovjetunionen på Bislett i januar 1961. Her ligger han omtrent midt på resultatlisten. Etter 1961 er han borte fra isen.

Både Stjelbaums og Sjilikovskij ble født i 1933, samme år som Kuppern. De ble altså de to første som (altså uoffisielt) gikk under Hjalmar Andersens legendariske 16.32.6. Denne rekordens kvalitet vises ved at den stod i 8 år. Sjilikovskij døde i 1987, bare 54 år gammel. Han var den enarmede skøyteløperen som nesten ble konge. Han vil alltid bli husket.