Det var med stor glede Kjellaug og jeg satte oss i
bilen utenfor hotellet i Cortina i sommer. I blikket vårt sto det
«Misurina-sjøen». Kun 15 km unna var stedet hvor mine skøyteminner starter.
Det var bratt disse kilometerne opp. Dopet eller
ikke dopet; årets Giro hadde passert denne veien på en av årets
etapper – imponerende – men det var altså sjøen som var målet. Vi
parkerte bilen, men jeg så ikke noe skilt som fortalte om de olympiske
leker i 1956.
«Informasjon» sto det på et skilt – endelig.
– Hvor
er informasjonen om de olympiske leker, spurte jeg.
– Cortina? svarte
han bak disken.
– Nein, nein, hier Misurinasee – patinage!
Han skjønte
ingenting! Neste shop – samme spørsmål, samme svar. Dette
gjentok seg 2-3 ganger til. Så i den siste: – Ja, fikk jeg til
svar. – Du er den andre som spør.
– Wir sind aus Norwegen og er
interessert i skøyter.
– Den første i år som spurte var også fra Norge!
Dett var dett! Jeg kunne ikke annet enn å bli
fotografert like ved starten på 5000m (?). Ingen kan svare, men jeg
hørte suset fra de olympiske skøyteløpene i 1956 – som den eneste.
|