Da Boris Stenin ble
verdensmester

Det er da selve mesterskapet er over at viderverdighetene begynner. DDR-løperen Helmut Kuhnert har tatt bronsemedaljen. Det er da de sveitsiske arrangørene begår en stor tabbe: De nekter å heise flagget for Kuhnert. Det blir ingen seremoni og ingen æresrunde for Stenin. Hele VM – banketten blir avlyst.

Det er i denne situasjonen at nordmennene, med Kuppern i spissen, gjør sin største prestasjon under dette mesterskapet. Utrustet med både bløtkake og noen flasker champagne begir de seg til Stenins hotellrom. Der arrangerer de sin egen seremoni for verdensmesteren. Kuppern holder en liten tale, den blir først oversatt til engelsk, så av en annen til russisk. Det utbringes et trefoldig hurra for verdensmesteren. På denne måten får Boris Stenin en markering av sin største dag som skøyteløper. Da nordmennene er i ferd med å bryte opp, kommer representanter for det internasjonale skøyteforbundet, ISU. De overrekker gullmedaljen og laurbærkransen. Alt sammen skjer kaldt og upersonlig. Stenin takker. Stille og rolig går han og henger kransen på veggen.

I OL i Squaw Valley er Boris Stenin storfavoritt på 1500 meter. Men han trives ikke helt i den tynne lufta i 2000 meters høyde. Hans 2.11.5 i et tidlig par holder bare til bronse. Både Roald Aas og Grisjin slår ham klart med sine 2.10.4.

I 1962 får Stenin bronse under EM på Bislett og han vinner 1500 meteren. Stenin konkurrerer internasjonalt frem til 1963, da kan vi si han forsvinner med skøyterevolusjonen. De nye treningsmetodene gjør at han blir overtrent.

Boris Stenin kom fra byen Sverdlovsk som ligger ved Uralfjellene, i dag omdøpt til Jekaterinburg. Stenins hustru, Valentina, var tre ganger verdensmester på skøyter. Etter tiden som aktiv ble Boris Stenin trener. Han virket som dette frem til 1984. Og han arbeidet ved det sovjetrussiske Idrettsakademiet, der han ble professor. Han skrev flere bøker om trening og taktikk. Han satt også i mange år i ISUs styre. Han døde i 2001, 66 år gammel.