DebattSkøytekongeriket er i siget!Det er hyggelig å være norsk skøytesupporter om dagen. At en kar som Grødum til de grader får fart på jerna, er nesten som en drøm. At Håvard Bøkko sklir inn i verdenseliten allerede som syttenåring, er kanskje enda mer forbløffende. At vi får den gode, gamle, gærne Finn på ledersiden hadde man heller ikke vært i nærheten av å tro da isen smeltet i våres. At Mueller hadde en begredelig sesong sist vinter, kunne de fleste av oss skrive på uhellskontoen, skjønt usikkerheten lå og gnagde temmelig åpenlyst hos flere av oss ettersom sesongen skred fram. Vi tenkte noen tanker som kanskje ikke er helt egnet på trykk - men så er jo tross alt dette en nettside :-)
Derfor:
Tanker som at iallfall noen av løperne bare ikke hadde kapasiteten, at man
ikke er best når det gjelder, at man rett og slett ikke takler konkurranser
og faktisk ikke liker å konkurrere fordi det innebærer en risiko...Kort
sagt: Er majoriteten i det norske laget noen "pingler" - ja det var faktisk
noe av det som red oss som en mental mare en gang for mange, mange uker og
måneder siden. Kanskje også Peter bare var en "skindeep american" når alt
kom til alt??? Lykkeligvis glemte vi iallfall noen av alle disse
dystre tankerekkene en gang på forsommeren. Kanskje herr Aamodt kunne bringe
liv i leiren på sin måte også? Vi må innrømme at tanker som "hvorfor velger
han å satse på skøytesporten", plaget oss en smule, men de falt nå heldigvis
til ro - særlig etter uttalelsen om at "skøyter må bli mer sexy!" Da skulle
det i det minste ikke mangle på sigarføring og show i tiden framover. Uttakskriterier er noe som har vært tildels heftig debattert i lang tid. Det har både vært en debatt om å fylle kvotene og frustrasjon rundt forutsigbarhet og rettferdighet, særlig i forholdet mellom kvinnelige og mannlige løpere. Jeg tror det er riktig å minne om at de fleste av oss synes at jentene har blitt stemoderlig behandlet historisk sett. Nå synes det imidlertid at det også her har foregått en endring i tankegangen. Uttakskriteriene er nok vel så strenge som før, men samtidig ser man en gryende åpning for justeringer underveis - noe som oppleves svært gledelig. At Maren Haugli likevel går 3000m i Berlin selv om hun på NSFs nettsider kun er uttatt til lagtempo, ja det er minst sagt gledelig. At Preben Kristensen fortsatt kan bli vurdert for 10000 i Heerenveen dersom han gjør gode løp i Bergen er også et godt eksempel ( BTnett 19.11).
Unntaket, slik jeg ser det, er når verdenscupen foregår på hjemmebane, og vi har løpere som gjerne vil prøve seg i en slik konkurranse. Skal vi tro skøytelederne vil ikke dette være noen problemstilling på litt lengre sikt. "I 2010 har vi full kvote og verdens beste kvinnelag" (Aamodt på NRK1, 13.11), og med en Håvard Bøkko 10 kg tyngre og like teknisk, vil vi igjen få en allroundverdensmester på ovalen. Vi bør altså gå meget lyse tider i møte.
For optimistisk? Tja, man
skal jo ikke være nettopp det i kongeriket, men ærlig talt: "har vi noe å
tape?" Jeg tilhører dem som etter hvert har fått klokketro på Peter og Finn.
La gutta få arbeidsro i lang, lang tid framover. Det ser jo ut som de
allerede har truffet spikeren på hodet både hva trening, organisering og
lagbygging angår. Nå skal angivelig de ulike skøyteleirene ha begynt å
trekke i samme retning igjen også (Aftenposten nett 31.10). Det står nok
blant andre en viss herr Aamodt bak dette. Mediene har også vist sin gryende interesse igjen. Det er vel ikke så rart egentlig; skøyter er og blir en del av den norske folkesjela. Men, vi er helt avhengig av å gjøre det bra, meget bra - og over tid. Fri og bevare oss for skippertaksmentaliteten, og det er antakelig det Peter, Finn og andre nettopp er i ferd med å gjøre.
|
(c) Skøytesport 2012 |
Websidene er tilrettelagt og vedlikeholdt av Publikant.