Debatt

Verdenscup-uttaket

Av Vidat Stenberg - 2004-11-08

Som supporter har jeg vanskelig for å se at det å ikke få gå verdenscup i november er bra for prestasjonen senere i sesongen og i årene som kommer. Hva er forskjellen på å gå viktige løp og en hard treningsøkt? Det har i flere år åpenbart vært stor misnøye blant flere av jentene pga. at de ikke ble tatt ut til verdenscup/EM/VM/OL.
 
Særlig stor debatt skapte det her på "Vekslingssiden" for snart 4 år siden i forbindelse med uttaket til EM i Baselga. I det mesterskapet hadde det faktisk vært nok å unngå fall for komme inn blant de 20 beste som da var NSFs kriterium for å bli tatt ut. Jeg tror de også trenger trening i det å gå for et større publikum enn det det er under norgescupen. Verdenscupsesongen er kort sammenlignet med for eksempel den sesongen syklistene har. Nå har det gått over 7 måneder siden forrige verdenscup-/VM-sesong var over. I hurtigløp er det betydlig færre verdenscupstevner enn i f.eks. alpint.
 
Med unntak av to av Bjelkevik-søstrene blir verdenscupsesongen for de beste norske kvinnene på mellom- og langdistanse i beste fall én verdescuphelg i januar og én i februar denne sesongen. Vi har ikke en europacup eller verdenscup div. C for de som ikke får gå verdenscup div. A/B. Da jeg var på Hamar under norgescupen allround siste helgen i oktober fikk jeg høre at miljøet blant jentene var mye bedre enn før. Jeg er usikker på om de klarer å beholde et like godt miljø etter dette uttaket. Med tanke på å kvalifisere seg på tid til EM er det jo for sent under den neste verdenscup-bolken.
 
Uansett idrett tror jeg det lett blir mindre motiverende å ikke bli tatt ut til viktige konkurranser fordi det nasjonale forbundet stiller strengere krav til uttak enn det det internasjonale forbundet gjør. Eller er det slik at samtlige av de 5-6 beste norske skøytejentene på 3 000 meter og de 3-4 beste bak Annette og Hedvig Bjelkevik på 1 500 meter synes det er greit å ikke få gå verdenscupen på hjemmebane når arrangørlandet har fått tildelt 5 kvoteplasser på hver distanse? Kanskje vil en verdenscupdeltagelse for én løper som går 3 000 meter på 3.45 være det som skal til for å fortsette skøytekarrieren. Kanskje var det fordi han ble tatt ut til viktige stevner før han var i verdenstoppen at Johann Olav Koss ble så god som han ble. Psykologi er nok viktigere enn det mange tenker på til daglig.
 
Hva supporterne mener er ikke like viktig som hva løperne selv mener, men isolert sett styrker det ikke supportermiljøet når kvotene ikke fylles uten at NSF uoppfordret går offentlig ut med en begrunnelse for å la kvoteplasser stå tomme. Under verdenscupen på Hamar vil NSF altså la hele 8 av 10 kvoteplasser på kvinnesiden stå tomme. Hadde det vært 2-3 av de 10 kvoteplasser som ikke hadde blitt fylt så tror jeg ikke det hadde skapt noen store protester, men 8 av 10 er drøyt. Noen av de norske supporterne har de siste årene, bl.a. her på "Vekslingssiden" og på Yahoo skøyter, fått god øvelse i å debattere uttak av norske skøytejenter. Debatten er interessant, men kanskje det er andre sider ved skøytesporten med så mange interessante aspekter som bør være mer fremtredende i den norske skøytedebatten i årene som kommer. Få idretter og knapt noen annen individuell idrett har i Norge et supportermiljø med genuint interesserte slik som hurtigløp har. Det vil være bedre om de genuint interesserte debatterer selve idretten i stedet for tomme kvoteplasser det ikke engang på NSFs hjemmeside er gitt noen begrunnelse for å la stå tomme.