Debatt

En stor opplevelse

Av Steinar Åge Brenden - 2005-12-07

Sist søndag opplevde både Norge og andre nasjoner store begivenheter på skøytebanen. Ja så dramatisk ble det at undertegnede måtte innta store deler av søndagsmiddagen stående. For vi fikk se stor idrett.

Eller hva skal en si om dette: 1. Carl Verheijen 12.57,92, 2. Ched Hedrick 12.58,25, 3. Lasse Sætre 12. 59,47, 4. Eskil Ervik 12.59,69, 5. Sven Kramer 13.01,67.

Resultatene, tallenes tale: fire mann under 13 minutter på 10.000 meter. Først er Lasse Sætre så nær, så nær. Så ny verdensrekord i to påfølgende par. Og det skiller 3,75 sekunder mellom første og femtemann. 12.59,69 holder ikke som norsk rekord engang. Igjen har vi sett det, det er på 10.000 meter den store dramatikken er å finne. Alle planer om å sløyfe distansen fra ulike hold bør nå være ute. For i allroundmesterskapene, med fire distanser, vil dramatikken bli enda større. Da har vi tidsdifferansene fra de tre foregående distanser som næring for ytterligere spenning.
 
I slike stunder dukker minner frem. Jeg husker Knut Johannesen skrev et sted: «Disse løperne må være laget av et annet stoff enn vi andre». Igjen var ordene dekkende – på tross av nye treningsmetoder, bedre utstyr, innendørsbaner osv.

Utviklingen av løpene var utrolig. Jeg noterte meg en sisterunde på 30,2 hos Lasse Sætre. Tre par seinere 29,9 av Hedrick. Og endelig i siste par 29,8 av Verheijen. Det er da jeg må tenke på et annet stoff…

TV- sendingen fra Heerenveen var godt regissert. Det var en fornøyelse å se Peter Muellers arbeide på vekslingssiden. Det er flott å se denne iveren, entusiasmen, viljen til å piske løperen frem, selv når det ser ut til at kreftene er slutt. Kommentarene fra studio var det intet å utsette på. Stor fagkunnskap og evne til å få frem poenger. Og hva skal vi mene når de sier at tidene ville blitt enda bedre i Calgary og Salt Lake. Men jeg tviler ikke. Enda en replikk dukker frem: «Du kain itj gå på noill».

Jeg vet at dette løpet vil bli husket. Søndag den 4.desember 2005. Ja jeg mener det kan sidestilles med noe så stort som 10 000 meteren i Squaw Valley. Jeg gleder meg til fortsettelsen. Til de store mesterskapene, som jeg mener er allroundmesterskapene. Og denne sesongen inneholder det som har størst prestisje av alt, de olympiske leker.

Resultatlisten søndag ble ikke helt slik vi hjemme ønsket det. Men det har ingen hast. «La dere ikke forvirre», sa Stein Johnson – «formen kommer senere».

Bredden i skøytesporten er stor. Vi har ikke bare Nederland og Norge lengre. Vi har i høyeste grad USA. Dessuten er det Canada, Japan, Kina og Korea. Og vi vil få Italia, Russland, Tyskland, Finland med flere. Til og med Sverige ser ut til å banke på døren igjen. Dette er en idrett med framtida for seg.

For et par år siden rundet Knut Johannesen år. Da sa han i et intervju: «Jeg venter på en ny revolusjon…». Nå har han fått oppfylt dette ønsket.