Debatt

Mediadekningen

Av Terje B. Hansen - 2005-02-03

Det er mange ting å si om mediedekningen av skøyter denne vinteren. Gode enkeltprestasjoner i verdenscupen og god laginnsats i EM har antagelig ført til bedring fra ifjor (jeg har bare mitt eget subjektive inntrykk å støtte meg på her). Samtidig er det åpenbart at dekningen fortsatt er dårligere enn for mange idretter «det er naturlig å sammenligne med». Foruten forskjellen mellom skøyter og ski i TV-dekning av enkeltstevner, kan jeg nevne at årets første verdenscupseier i hopp var hovedoppslag i NRKs sportsnyheter, mens den første norske verdenscupseieren i den hittil i sesongen mer suksessfulle hurtigløp på skøyter siden 2002 (?), først kom som nr. 3 ­ uten billeddekning.

Det finnes mange mulige forklaringer på det. Den mest forslitte er at skøyteløp er «mindre populært» enn ski. Seertall gjennom flere år motsier imidlertid de fleste forestillinger om «popularitet» ­ om vi først og fremst tenker på TV.

Ser vi fortsatt på TV, er en annen forklaring, som i mine øyne har langt mer for seg, at hurtigløp på skøyter idag mangler et «anker» i NRKs sportsredaksjon. De idrettene som får best TV-dekning har gjerne en eller flere av NRKs seniorreportere blant sine største fans ­ noe skøyter ikke har hatt siden Knut Bjørnsens tid.

Jeg tror imidlertid ikke dette er forklaring nok alene. Man må også se at medieoppmerksomhet skaper medieoppmerksomhet ­ og at medieoppmerksomhet i utgangspunktet forutsetter tilgjengelighet. Da har sesongopplegget mye å si.

Skidisiplinene har en velutviklet verdenscup, som sammen med nasjonale og internasjonale mesterskap sørger for minst ett stevne hver uke vinteren igjennom. Skøytesesongen mangler denne kontinuiteten. Verdenscupen er ikke bare delt opp i enkeltøvelser, uten det sammenlagtaspektet som skaper spenning i andre vinteridretter; den er også delt i sprint og allround. Når verdenscupen i tillegg er så amputert, at hver «cup» består av bare en håndfull løp, går det ikke bare uker, i noen tilfeller måneder, mellom hvert løp; det oppstår også helt «skøytefrie» helger midt i sesongen. Når Øystein Grødum vant i Baselga, var det to uker siden TV-seere og avislesere sist hørte fra ham, og 1 1/2 måned eller så, siden han sist deltok i et verdenscup-løp. Til sammenligning kan skientusiastene følge sine favoritter sammenhengende, vinteren igjennom.

Min konklusjon må bli, at skal hurtigløp på skøyter kunne drømme om «full mediedekning», må sporten først gi mediene noe å dekke. Konkurrentene ­ i første rekke skidisiplinene ­ leverer varene ofte og regelmessig. Skøytesporten leverer bare en gang imellom ­ og gir både journalister og publikum god anledning til å glemme mellom hvert stevne.