Skøytesport - toppbanner Toppbanner Skøytesport
  Artikler/reportasjer    Arkiv    Debatt    Om oss    Tilbakemeldinger   

Debatt

Da mørket senket seg over norsk skøyteidrett

Jeg minnes en søndag i februar 1984 foran fjernsynsapparatet hjemme hos mine foreldre. På tv-skjermen sto en liste med navn, rangert etter den tid de hadde brukt på å gå 5000 meter på skøyter. Dette var ikke en hvilken som helst 5000 meter på skøyter. Løpet fant sted i Sarajevo, i det som da fortsatt het Jugoslavia, og det var OL. Fire år tidligere, under OL i Lake Placid, hadde norske skøyteløpere vært plaget med en amerikaner ved navn Eric Heiden, men han var ikke med i 1984, så nå skulle vel Norge regjere skøytebanen, hadde vi håpet.

For den som ikke kan sin skøytehistorie, så må jeg vel redegjøre for hvordan denne nevnte liste så ut. Det var en skuffet ung mann som konstaterte at først etter de seks øverste navnene på listen dukket det opp et navn med forkortelsen «NOR» bak seg.
 
– Ka i hæl… e det som foregår? var min første tanke.
 
Skøytenasjonen Norge, på vår historisk sett beste distanse i Vinter OL, klarte ikke å prestere bedre enn Bjørn Nylands 7. plass. Den gamle skøytekonge Knut «Kuppern» Johannesen var gjest hos NRK sitt OL studio, og den staute hedersmann prøvde tappert å holde motet oppe ved å påpeke at Rolf Falk-Larssen tross alt hadde blitt verdensmester året før.
 
– Kæm i hæl… e det som bryr sæ? bjeffet jeg mot fjernsynsapparatet. Rolf Falk-Larssen, som hadde blitt nr. 2 på 5000 meter i EM i januar 1984, sto nå bare på en ubetydelig 15. plass.
 
De følgende 22 år har gitt Norge mange nedturer på skøytebanen, inkludert årets OL i Torino, men der og da benektet den da 50 år gamle «Kuppern», hva undertegnede i en alder av 17 år og 7 måneder forsto så alt for godt. Vi hadde tross alt tatt gull eller andre medaljer på denne distansen i alle OL, utenom 1956 og de amerikanske «klovnelekene» i Lake Placid i 1932, men denne søndag i februar 1984 sto vi til og med uten poeng på 5000 meter. Det ble ikke bedre av at en svenske vant løpet. En svenske som to uker senere bare ble nr. 21 på samme distanse i VM, men som fire år senere var på plass i Calgary og forsvarte gullet fra 1984.

Da Sarajevo slo av gassen til den olympiske ild, kunne vi, helt plutselig blottet for store krav, puste lettet ut over at vi tross alt hadde fått en medalje; Engelstad sin bronse på 1000 meter, men fire år etter Sarajevo kom den mest horrible nedtur for nasjonalidretten, da vi ikke klarte å få en eneste løper inn blant de seks beste på noen av distansene.

Jeg var blitt fire år eldre, men det var bare marginalt hvor mye mer deprimert jeg ble da den store forhåndsfavoritt Geir Karlstad falt på 10000 meteren i Calgary. Tross alt hadde jeg allerede søndag den 12. februar 1984 konstatert det deprimerende mørket som senket seg over vår stolte nasjonalidrett.

Epilog: Det har selvfølgelig vært perioder da man kunne tro at det mørket som senket seg den 12. februar 1984 var et tilbakelagt stadium, men dessverre ble Johann Olav Koss sine fem sesonger fra 1990 til 1994 bare en falsk trygghet. Etter at Koss la opp i 1994, så alt for tidlig, har det i Vinter OL bare blitt med Ådne Søndrål sitt gull på 1500 meter i Nagano 1998, samt hans bronse på samme distanse i Salt Lake City i 2002, da også Lasse Sætre tok en fin bronse på 10000 meter.

Dette gir ett gull og to bronsemedaljer på de tre siste vinterlekene, i motsetning til de tre vinterlekene fra 1936 til 1952, da vi tok hele 10 gull, 4 sølv og 4 bronsemedaljer.

Nå er nok ikke 83 prosent gullfangst sannsynlig i perioden 2010 til 2018, men dersom norske myndigheter tar nasjonalidretten på alvor, skal vi kunne forvente oss minimum 9 medaljer, hvorav 6 i gull. I tillegg har vi også muligheter i kvinneklassen, nå som Maren Haugli forbereder seg på å avløse Bjørg Eva Jensen som vår siste kvinnelige, olympiske skøytemedaljør. Dersom jeg i 2018 kan konstatere at vi står med skøytegull for tredje OL på rad, i både dame og herreklassen, kan jeg være tilbøyelig til å si at det mørket som senket seg den 12. februar 1984 er et tilbakelagt stadium, men da må vi selvfølgelig også vinne sammenlagtmesterskapene, så da begynner vi like godt med det samme
og ønsker Håvard Bøkko god tur og lykke til i Erfurt og Junior VM.
 

(c) Skøytesport 2012
Webredaktør: Nils Einar Aas
Gjenbruk og reproduksjon av Skøytesports tekst og illustrasjoner er ikke tillatt uten etter avtale med redaksjonen. Ved referanser/linker til våre sider, skal Skøytesport oppgis som kilde og med link til den fullstendige artikkelen. Linkede sider må åpnes i fulle/egne vinduer, og IKKE inne i en ramme/frame eller på andre måter som kan gi inntrykk av at materialet er publisert av eller tilhører andre enn Skøytesport.

Websidene er tilrettelagt og vedlikeholdt av Publikant.