Debatt

Norges Skøyteforbund til troende?

Av Ben H. Pedersen - 2006-04-20

Skøyteforbundets forsøksvise retoriske argumentasjon før påske i NRK TXT-TV inneholdt et totalt fravær av forklaring og var således et tilsynelatende kunststykke. Metoden skøytepresidenten benytter er til forveksling lik en såkalt thatcherisme; en vi-og-de-andre-retorikk. Tidligere britiske statsminister Winston Churchill, var atskillig klokere i sin retorikk da han sa: ”can’t you beat them – ’join them”, en parole som ble gjeninnført av Martin Luther King i sin tid, og nå på en måte motsatt reetablert av en valgt skøytepresident Terje Andersen. I det ligger at skøytepresidenten ikke har skjønt det geniale ved moderne retorisk metodikk. Hadde salige Bjørge Lillelien levd, kunne han ha spurt ham. For meg og kanskje mange andre, holder det ikke med slike (bort)forklaringer, herr President. Dette er ikke i USA, og jeg tror mange som er tilsluttet NIF via NSF savner en forklaring, og ikke bare at du tentativt prøver deg med en mellomting av vage/vågale kommentarer i media.

Det medlemmene har krav på å vite er de faktiske forhold, hva som faktisk har skjedd med pengene du påstår har gått rett vei. Hva står det i vedtektene om hva pengene skulle brukes til? Hvorfor er det et slikt sprik mellom påstand og (faktisk) forhold? Hvorfor tar du ikke det taktiske grepet og forklarer deg overfor medlemmene bedre enn at du ”skremmer” NRK og truer med rettssak, i din mangel av konsekvensanalytisk framdrift? Og hvorfor denne tiraden av en pressemelding? Hva hjalp den? I den står det at NRKs ”Brennpunkt” bygger på: ”uriktige opplysninger”…

Videre skriver du at ”skøyteforbundet har registrert (dette ”registrerte” gjentas videre) en kostnad” som om forbundet er en slags tredje part her og at dette var eller kom som en overraskelse eller at forbundet ikke har budsjettert noe opp mot denne posten. Hva mener du med (8.7 mill): ”NSFs inntekter fra automater har gått til å tilrettelegge samt gjennomføre tiltak mot barne- og ungdomsidretten”. På hvilken måte er de påståtte pengene, eller midlene om du vil, (8,7) anvendt? Altså påstår du at alt som vedrører spilleinntekter faktisk har gått ubeskåret til bredde og rekruttering. Men hvordan kan du da forklare dette:

”I løpet av de siste fem år har NSF registrert en kostnad rettet mot barn og ungdom på 10,5 mill. kroner. Automatinntektene i samme periode er på 8,7 mill. kroner. I tillegg har NSF i perioden mottatt 1,4 mill. kroner i prosjektmidler fra NIF”.

Hvilken KOSTNAD er det det refereres til? Hvordan er disse bokført? Hvordan er disse prosjektmidlene brukt?
 
Fordelt på regioner og kretser (som er involvert i barn- og ungdomsarbeid) skulle de være rike, - er de det? I tillegg kommer annet, men som blir retorisk underordnet:

”NSFs inntekter fra automater har gått til å tilrettelegge samt gjennomføre tiltak mot barne- og ungdomsidretten".

Hvis 10,2 mill kroner har gått direkte til breddeidretten, er det på tide med budsjettmessig forklaring; og gjentatt: hvor har pengene tatt veien? Hva er de brukt til?

Utgiftsførte kostnader: 10,5 mill kr.
Inntekt fra automater:8,7 mill + NIF-midler 1,5 = 10,2 mill kr.
Diff. på 0,3 mill.

Hvordan forklares dette spriket?

Jeg ser ikke helt tallenes pluss og – minusverdier her; men det skyldes kanskje at jeg er blendet av alle ordene som ligger strategisk plassert rundt tallene? Eller er jeg så dum at jeg ikke forstår tallenes klare tale i pressemeldingen som Terje Andersen sendte før påske? I motsetning til NRKs Håkon Haugsbø, som forresten ringte meg under OL og la ut en del snubletråder om dette, og som jeg ikke falt i, bl.a. om idrettens bruk av toppidrett ift. bredde, er jeg ikke på noen måte i noen påstandsmodus om å mistenkeliggjøre illegale handlinger. Jeg er faktisk veldig lojal overfor en idrett og et forbund jeg har tro på og ønsker idretten alt vel. Jeg kunne meget vel ha plantet info til NRK og plassert tvil hos Haugsbø, om jeg ville. En slik makt og autoritet har jeg. Det eneste jeg svarte ham direkte på var at jeg ikke kjenner til forholdene rundt spilleinntektene. For å være HELT ærlig la jeg til at jeg synes det ligger et lokk godt tettet rundt hele styret og administrasjonen og at vi, i en så liten organisasjon, har store problemer med å takle slik som informasjon og kommunikasjon inn og ut av forbundets trange korridorer. Det er ikke NSF alene om. Det er ikke det, men det kjedelige i dette er at det er skøyteforbundets, i vårt lille ”samfunn” og handlingsrom, hvor så mye står på, om vé og vel. Det jeg krever av en organisasjon er redelighet, åpenhet og forutsigbarhet. Hvordan dette blir tatt opp til tings er faktisk ganske vesentlig fordi det i en videre økonomisk kontekst er mange som savner en uuttalt forutsigbarhet ift. regionsatsingen, som hva og hvordan forbundet tenker seg denne.

For snart tre år siden møtte vi i Trøndelag en svært optimistisk og nyansatt sportslig leder som hadde store visjoner (les framtid) om hvordan vi skulle møte en ”ny modell”, inkludert en lønnet regiontrener som skulle bringe nye talenter på banen, bokstavelig talt. Det minste problemet var da økonomi; siden "mobiltelefon kostet så lite og var så vel anvendt", som han sa det. Og dermed ikke noe problem å ”matche” en slik sum et regionmedlemskap kostet.

I dag ser det ut som at hele den økonomiske situasjonen og agenda rundet den er snudd på hodet. En lønnet regiontrener, Gud bedre hva han har betydd i Trøndelag uten å ”name” him. Dette velger altså forbundet å forkaste; et velformulert paradigme som skulle være en rød trå mellom bredde og topp, og som skulle vare – i tid. Etter to år er det ”slutt”… ”takk til den mannen”...

Jeg inkluderer disse siste avsnittene fordi jeg tar opp, etter mitt skjønn, det viktigste av hva norsk idrett og skøytesport har å by på; nemlig norsk framtid og de ”folkevalgtes” disposisjoner av denne.

Slik den framstår i dag innenfor vårt lille samfunn er jeg ikke videre optimistisk.
I dette ligger en svak forvaltningsøkonomisk evne og en budsjettering som ikke pr. dags dato står til troende – over tid. Jeg skulle ønske det var motsatt…