DebattFra prat til handlingSom sportslig leder i Region Østviken leser jeg med stor interesse Torgrims og Ståles kloke ord i sine innlegg på debattsiden. De peker begge på viktige elementer i å etablere en prestasjonskultur. Prestasjonskultur-tilnærming innen idrett er ikke ulikt prestasjonskulturtilnærming i næringslivet. Modellene som benyttes er mange, men har noen felles trekk. Jeg skal ikke begi meg inn på å foredra rundt disse emnene, til det er temaet for omfattende, men vil allikevel påpeke noen grunnleggende elementer. Enhver suksessrik organisasjon vil generelt måtte ha
følgende basiselementer klart definert, kommunisert og forstått: Disse fire grunnelementene må etableres på høyeste nivå i organisasjonen og utledes og etableres nedover i organisasjonsleddene. Jeg er av den oppfatning at dette ikke er tilfelle i NSF sin organisasjon. Forbund, region, krets og klubb er ikke harmonisert slik at man jobber mot de samme målsetningene, basert på en felles filosofi med de løpere, trenere og anlegg som trengs. Selv organiseringen er det skapt uro og tvil om. En annen modell som også er viktig å vektlegge i forbindelse med oppbygning av en prestasjonskultur er hva som danner basis for en prestasjon eller et resultat. En mye benyttet teori er NLP (Neuro Linguistic Programming) hvor jeg ikke skal begi meg inn på å utdype denne, men påpeke at basis for resultater er aktiviteter og aktivitetsnivået ditt kommer av styrken av din egen drivkraft. Din egen drivkrafts styrke kommer fra din egen overbevisning/holdning som er et resultat av faktorene: meg selv (arv/holdninger), mine foresatte/premissgivere og miljøet/omgivelsene jeg lever i. Det nytter ikke å kreve resultater uten først å begynne med å sørge for at utøvere som skal prestere på et topp nivå har en positiv følelse for sin egen overbevisning/holdning. Jeg tror at man skal være svært bevist hva man gjør før man trekker unge utøvere ut av en trygg og kjent tilværelse gjennom mange samlinger borte fra klubb og hjem. Positive og nye impulser er bra, men det er viktig at disse kommer nedover i organisasjonen til det lokale treningsmiljøet og bidrar til utviklingen av det fremfor en begrenset satsning på noen ytterst få utøvere. Klubb og region er, under forutsetning av at man får tilført nødvendig ressurser, de beste til å ivareta utviklingen av yngre utøvere. Min oppfordring er helt klar: Få på plass de fire
basiselementene for en suksessrik organisasjon. Overfør disse og tilpass dem
til region og klubb og sørg for at denne organisasjonsmodellen gis et
eksistensgrunnlag. Jeg håper og tror at det arbeidsutvalget som ble etablert
på sist møte med regionene vil sørge for at dette skjer. |
(c) Skøytesport 2012 |
Websidene er tilrettelagt og vedlikeholdt av Publikant.