DebattSkøytesport som engasjerer?Skøytesport engasjerer mange - takk for det. Mange kloke ord er skrevet på debattsidene - takk for det. Skøytesport er så mye mer enn bare landslaget og prestasjoner ute i den store verden - takk for det. Skøytesporten lever dypt i den norske folkesjela - takk for det. Når man skal analysere hvorfor vi ikke er verdens beste skøytenasjon, blir det alltid en diskusjon om høna og egget og hvem som kom først. Jeg tror man har en lang rekke av årsaker som fører frem til dagens situasjon og jeg tror vi må ha litt tålmodighet og en god porsjon vidsyn og mot før vi er tilbake på toppen. Her er det snakk om å bryte et mønster og komme inn i en god sirkel igjen. For det må det være noen basis elementer på plass.
Utøvere får man kun ved en god rekruttering og rekruttering er først og fremst relatert til oppmerksomhet rundt sporten og hvor attraktiv og spennende man kan lage den. I dag har vi vesentlig mer omtale av skøytesporten enn for tre-fire år tilbake og dette henger sammen med prestasjoner og karismatiske signalpersoner som Peter Mueller og Finn Aamodt. Spørsmålet er hva teller mest, en høylytt fargeklatt eller to eller prestasjonene? Hvor lenge kan man leve på denne effekten hvis man ikke følger opp på flere plan og smir mens jernet i alle fall er noenlunde varmt? Sponsorer tenker kun i en bane og det er hva gir innsatsen i effekt. Hvis vi som steller med skøyter ikke klarer å lage sirkus som er interessant for media og publikum, stopper sponsorinntektene opp og dermed vil man ikke ha et økonomisk grunnlag for videre ekspansjon. Vi tåler neppe at prestasjonene uteblir veldig lenge, men vi har heller ikke kommet spesielt langt i årets sesong. Dommen over sesongen kan vi komme med når den er over, men diskusjonen om hvordan vi gjør skøytesporten mer attraktiv kan og må vi føre kontinuerlig. Norsk skøytesport har alt for mange hellige kuer. Hvis vi
ikke tør å gå nye veier og tenke nytt dør vi sakte hen. Nye
publikumsvennlige og ikke minst mediavennelige øvelser må inn på programmet.
Hvorfor skal alle på død og liv tvinges inn i et mønster med all-round? Fart
og spenning i korte glimt er hva som er inn i tiden, mer 100m supersprint,
lagtempo, fartsmåling etc - sirkus. Det er ikke utøverne som bestemmer hva
som publikum vil se, det er publikum selv og skal vi overleve må vi gi dem
det, hvis ikke dør sporten av seg selv. Jeg føler vi i Skøyte-Norge er blitt
en gjeng med tannløse nostalgikere. Hvor er de som tør å tenke nytt, hvor er
de som tør å kritisere et riksanlegg som ikke tjener sporten, hvor er de som
tør å si at vi ødelegger en generasjon med gode sprinttalenter fordi noen
går rundt og tror at nordmenn ikke har gener for sprint (hva er 100m-persene
til Roger Strøm og Grunde Njøs)? På hvilken øvelse var det publikum hang
over puten og heiet under NC5 i Göteborg i helgen? Ikke på 5.000m i hvert
fall, for da hadde de fleste reist hjem, nei, men under 100m supersprint. I
Norge spør vi om trenere og utøvere synes det er moro med 100 supersprint,
det er ikke trenere og utøvere som bestemmer det, men publikum og media. |
(c) Skøytesport 2012 |
Websidene er tilrettelagt og vedlikeholdt av Publikant.