Debatt

Å drepe idrettens kulturhistorie

Av Ivar Sognli  |  2006-12-19

Uttaket til årets EM viser med all mulig tydelighet at vi har et skøytestyre og en landslagsledelse som ikke helt har forstått hvordan skøytesporten i Norge skal og bør fungere. Det er kanskje ikke så rart, siden landslagstreneren kommer fra en idrettsfilosofisk tradisjon og tenkemåte som bryter med den norske idretts- og kulturhistorien på mange områder. Det betyr at Mueller må få hjelp til å forstå de lange linjer i norsk skøytesport, slik at åpenbare kortslutninger, som saken med Mari Hemmer kan unngås, nå og for framtiden.

Akkurat nå dreier det seg derfor mest om skøytepresidentens, styrets og landslagstrenerens troverdighet i forhold til alle aktive og ledere i klubbene og regionene. Siden landslagstrener Mueller verken kan norsk eller synes å være særlig interessert i den organisasjonen som framskaffer de løperne han kan reise rundt med, må skøytepresidenten og styret rett og slett fortelle eller instruere landslagstreneren om at det alltid er slik i Norge at den nasjonale mesteren på skøyter skal tas ut til EM. Det dreier seg som så ofte før om folkeopplysning, og i dette tilfellet må innsatsen rettes mot den sportslig ansvarlige som er i ferd med å skade norsk skøytesport og norsk idretts kulturhistorie. Så enkelt er det.
 
Men i tillegg dreier denne saken seg om anstendighet; (eller "decency", slik at Mueller skal forstå det) overfor en utøver som er blitt forbigått ved flere anledninger. Siden landslagstreneren ikke kommuniserer med noen, er det derfor fullt og helt opp til skøytepresidenten og styret å sørge for at uttaket til EM blir i samsvar med fornuft og sjølsagte tradisjoner i norsk skøytesport. I en sak som denne er det viktig å huske på at Mari Hemmer og alle de andre unge utøverne som presterer stadig bedre, er langt viktigere for norsk skøytesport enn landslagstreneren. Og det er egentlig det denne saken nå er i ferd med å aktualisere.