Debatt

Det er med interesse jeg observerer at flere har meldt seg på i diskusjonen om skøytesporten og dens fremtid. Denne typen diskusjon er viktig for vi har definitivt noen utfordringer. Selv om vi ser flere positive trekk, så er det også helt klart mye å gripe fatt i. Det blir pekt på behov for engasjement, behov for rekruttering, behov for fornyelser, behov for styrking av organisasjon, endringer i stevneprogram og utøvelser av sporten, mer TV vennlige øvelser osv. osv. Alt dette er faktisk avhengigheter som må settes inn i en omfattende strategiplan hvor man samordner kreften og drar i samme retning, et ansvar NSF må ta.

Jeg synes jeg hører det gamle hakket i plate igjen om at nytenkning egentlig er gammel medisin og alle forsøk på nye ting ikke vinner frem. Hvor mye støtte har nytenkning blitt gitt fra sentralt hold? Hvor ofte har ikke en hver prøve på noe nytt blitt drept etter første forsøk og avfeid med: ”Hva var det vi sa?” En tankevekker er det når vi ikke klarer å fylle Vikingskipet i et VM når vi ser stemningen fra sprint WC i Holland og ikke minst fra helgens VM.

En tankevekker er det at et NC-stevne på Valle Hovin samler kun 40 løpere og ingen juniorer ønsker å gå Knutt Johannesens pokalløp (beste junior på 3000m og 5000m sammenlagt). Hvor var forresten termosadelen? Vi så ingen på tribunene selv om det var et løp i gammel god ånd som er så utrolig spennende for alle. Dårlig deltagelse i enkelte klasser under LM er påpekt. Det å gjøre om så vel LM som Veteranmesterskapet til et sammenlagt-stevne er feilslått og bidrar til å ekskludere løpere.

Dette er kun et lite fragment av problemene. Vi har ingen typiske enere, ja det er en utfordring. Vi har en landslagstrener som ikke viser samme gnisten som før, det er en utfordring. Vi har ikke tak på media, det er en utfordring. Dagens journalister kan ikke idrett, knapt litt fotball, det er en utfordring. NRK sender skøytesport, men rammene rundt er så kjedelig at man skal være svært ihuga entusiast for å få de helt store vibrasjonene, det er en utfordring. Vi er en forgubbet gjeng med særinger som ikke klarer å se verden som forandrer seg rundt oss, det er en utfordring.

I det gamle romerriket snakket man om brød og sirkus til folket, slik må vi også tenke. Vi arrangerer et VM på Hamar i gammel traust ånd med lusekofte og nisseluen godt ned over ørene, kanskje vi en gang for alle må innse at de store mesterskap må tilbake til Oslo? Hvem har studert hvordan hollenderne arrangerer skøyteløp forresten?

Til slutt er den viktigste mangelvaren rekruttering. Hvor er det blitt av utviklingsansvarlig og breddesatsningen i NSF? Vet man egenlig noe særlig om hva som foregår på gressrota? Er den viten også sugd ut av resultatlister, statistikker og kvasiforskning? Det er en betingelse for å gå på skøyter at man har et sted å gå og noe å gå på. Hvorfor er det ikke små skøytebaner ”over alt” slik at en naturlig del av aktiviteten i nabolaget er å gå på skøyter? Er det fordi områdene ar brøytet og strødd slik at det går an å spille fotball der? Er det slik at alle isflater som lages lokalt alltid blir laget firkantet og ikke ovale? Har den lokale sportsforretningen hørt om at det finnes andre skøyter en hockey? Vi har en rekke utfordringer som må løses, det er mulig, men da må krefter forenes, vidsyn og engasjement få gå hånd i hånd. Lyttepostene må plasseres i den oppvoksende horde, ikke bare blant de som fremdeles drømmer så sterkt om Bislett at de glemmer at skøytesporten er gått i hall og at media med TV i spissen er de som egentlig bestemmer.