Debatt

Sesongen som svant

Av Jørgen Slyk | 2007-03-12

Så er nok en sesong over. En sesong som har vært preget av krangel om uttak og Muellers rolle. De sportslige resultatene har kommet i bakgrunnen. En kort oppsummering kan muligens refereres slik: Framgang for Bøkko, Kleven og Rukke. De andre på landslaget har faktisk hatt tilbakegang, dog med unntak av Wettens 500-metere, samt anstendig 1000 og 1500m i VM-ED. Marens 5. plass i det samme VM gleder oss også. Eskil har gjort anstendige resultater i worldcupen, men nok en gang skuffet i mesterskap. En fyldigere evaluering ville selvsagt nyansere bildet noe, men hovedtrekkene synes å være i samsvar med ovennevnte.

Sesongen har som sagt vært preget av diskusjonen rundt Mueller. Hans åpenbare neglisjering av Mari Hemmer er dypt beklagelig. Han har nok behov for hvile seg, min gode mann Gjerde (jf ditt innlegg av 10. mars), men må det nødvendigvis skje de 4-5 minuttene Mari går sin 3000? Selvfølgelig vet vi at hun har sin egen trener på banen, og at Mueller dermed må stå på sidelinjen, men må han virkelig synke så dypt og ligge på ryggen slik at tv-kameraene fanger ham? En slik holdning må hans arbeidsgiver snarest gripe fatt i og finne en anstendig løsning på. Alle uttatte løpere skal behandles med respekt!

Min mening om Peter er ganske enkel: Åpenbar utrolig god på motivasjon, og sikkert også anstendig og vel så det på treningsmetoder. Jeg har alltid likt Mueller som den fargeklatten han er - dog med et visst spørsmålstegn omkring ham fra og med OL-fiaskoen og fram til nå. Det er tross alt ikke noen hemmelighet at det stormet omkring ham da han var i Nederland, vi bør muligens ikke glemme det…

Kort sagt: han ser ut til å takle motgang bemerkelisesverdig dårlig. Alle mennesker må tåle og takle kritikk, det er faktisk en forutsetning for videre framgang og vekst, både profesjonelt og personlig. Dersom det viser seg at Peter ikke takler det, ja da vurderer selv jeg det slik at han bør finne på noe annet. Men, om han kan erverve seg tilstrekkelig ydmykhet i den rollen han har, ja da vil jeg svært så gjerne at han fortsetter.

Et annet moment er uttakskriteriene. De må gjennomgå en kraftig evaluering på kommende skøyteting i Stavanger. Ta ut de beste til enhver tid, basert på resultater. Glem tilknytning til landslag eller andre tilknytninger, ta utelukkende hensyn til tider og prestasjoner – og det alene. Vekt, utstråling og andre subjektive hensyn er i sakens anledning patetisk, og kun nettopp det! Ut fra dette burde Mari Hemmer fått sjansen i v-cup i Berlin (3000m), Moskva (5000m) og Erfurt (5000m). Da kunne hun muligens også kvalifisert seg for den lengste distansen i VM-ED. Dessuten burde man ikke gitt juniorer sjansen i Erfurt da flere seniorer åpenbart var bedre sportslig kvalifisert. Juniorene kunne da bli coachet fram mot sitt VM på en annen måte. Det finnes rask is annensteds i Europa enn i Erfurt! Uttaket var en skikkelig blemme og den forklaringen man har gitt på nettsiden til NSF er relativt patetisk angående Erfurt – også med hensyn til lagkonkurransen. Gikk vi glipp av medalje i VM-ED grunnet slikt amatørskap mon tro?

Man kunne jo drøfte uttak i det uendelige. Ut fra kriteriene foran årets sesong er det jo merkelig at Hedvig og Maren ble uttatt til årets sprint-VM. Hadde de virkelig rimelig mulighet til å komme blant de 20-25 beste? Vi kan jo alle lese på statistikken hvordan det gikk. For øvrig kan det jo minnes om at Mari Hemmer ble nr 18 i EM – godt innenfor de 20 beste. Listen kan sikkert gjøres lengre, men det er liksom ikke hovedpoenget..

Derfor: La oss ha uttakskriterier som er til oppmuntring for løperne. Anse gjerne følgende som et tingforslag til årets seanse i Stavanger: Fyll kvotene!! Dersom løperne over tid ikke kommer seg opp fra B-gruppa, får sportssjef, trener og styre eventuelt vurdere å stramme inn. Mitt forslag er: Ta ut kvotene ved sesongstart (omtrent slik dere gjorde foran w-cup1). Videre bør man gi sjansen til dem som beholder plassen sin i A-puljen og også de 6-8 beste i B-gruppen. Dessuten: Ta ut kvoten til mesterskap!! Det kan sikre oss kvoter for framtiden og er således ekstremt viktig. Takk til NSF at dere overprøvde Mueller ang. årets EM!

Jeg antar at dette er relativt harde ord for en del i NSF-systemet. Likevel: Hovedpoenget mitt er at alle må tåle kritikk, og at det er en forutsetning for å komme videre i sitt arbeid - og muligens også personlig. Dessuten må uttakskriteriene være såpass klare og oversiktlige at utøverne vet hva man har å forholde seg til. De må også være konsistente, og konsistente over tid. Dette gir trygghet for at sportslig prestasjon - og det alene - gir grunnlag for uttak. Andre kriterier og endring underveis er rett og slett amatørskap, og gir grobunn for utrygghet!

Lykke til med utmeislingen av kriterier og med sportslig opplegg for nye, og forhåpentligvis ærerike sesonger!