Debatt
Ishavshallen, Tromsø 2018
Av Leif-Harry Hansen - 2007-03-18
Vi
i det nordnorske skøytemiljøet er meget tilfredse med Tromsøs OL-søknad
generelt, med anleggsstrukturen og med Ishavshallen spesielt. Denne
tilfredsheten er primært begrunnet i at denne hallen er dedikert
skøytesporten og øvrige isaktiviteter etter at OL 2018 er over. Hallen skal
være regionanlegg for hurtigløp – ikke bare for Nord-Norge – men for hele
Barentsregionen! Dette er for øvrig helt i samsvar med Norges Skøyteforbunds
regionaliseringsprogram med tilhørende anleggsstrategi der ambisjonene på
sikt er at det i hver region skal være minst èn innendørs skøytebane.
Ishavshallen
Med Ishavshallen vil vi kunne arrangere internasjonale stevner som World
Cup, EM og VM i henholdsvis sprint og allround. Dette vil selvsagt være
stimulerende for skøytesporten i regionen, men det vil også være et stort
aktivum for byen Tromsø og for landsdelen for øvrig.
Store arrangement skaper optimisme, brei faglig og næringsmessig integrasjon
med påfølgende positive synergieffekter. Slik vil flerbruksanlegget
Ishavshallen bli en vital samfunnsaktør og bidra til økt trivsel og bedret
livskvalitet for befolkningen.
Hva med den arkitektoniske utformingen av denne hallen?
Slik de virtuelle skissene viser, er begge hallene på hver side av
Tromsdalselva trukket helt ut mot sundet, markante, men samtidig ganske så
anonyme i sin hauglignende form. Slik må det vel være for ikke å nedtone
kjente byprofiler som Ishavskatedralen og Tromsøbrua. Vi i skøytemiljøet
reagerer imidlertid på høyden, for 35 meter er mye på en flat tomt!
Vikingskipet på Hamar har samme høyde og anlegget defineres som et
monumentalt bygg i gammel OL-tradisjon. I praksis betyr det merkostnader
både mht. selve byggingen og – ikke minst – mht. den daglige driften. På
Hamar må man begynne å varme opp hallen 14 dager i forkant av store
internasjonale arrangement, for temperaturen skal opp fra hverdagsnivå på
6-8 grader til ca. 15 grader og dermed optimale forhold (istemperatur på
minus 6 grader).
Olympic
Oval, Calgary
Med bakgrunn i dette ønsker vi i skøytemiljøet en lavere og langt mer
brukervennlig hall, uten at dette behøver å få konsekvenser for den
arkitektoniske utformingen. Her kan vi vise til relativt lave haller og
fornuftige løsninger både i Berlin, Erfurt, Herenveen og Calgary. Sistnevnte
er jo også et olympisk anlegg – Olympic Oval – fra 1988. Denne hallen ligger
diskret i terrenget som en integrert del av Calgary Universitet (se bilde).
Takhøyden er ca. 20 meter og tribunekapasiteten ikke mer enn 6 – 8000
tilskuere (fleksibel løsning). Inne i ovalen er det i den ene enden en
fullverdig ishockeybane og i den andre enden finner man en shorttrack-bane
av samme størrelse som hockeybanen. Så her kan tre isaktiviteter utøves
samtidig!
Ved spesielle anledninger plasseres de løse
tribuneseksjonene rundt hockey- eller shorttrack-banen. Dessuten finner vi
en fullverdig sprintarena med 8 løpebaner og recordtandekke mellom
hovedtribunen og skøytebanen. Det er dessuten mulig å løpe rundt hele
skøytebanen uten å forstyrre aktivitetene på isen. Hvis Ishavshallen bygges
etter denne lesten, vil også friidretten få et tilbud i denne hallen.
Vikingskipet har tilsvarende løsning, men kun med 6 sprintbaner.
”Minikraftverk”
Hva så med spillvarmen fra fryseanlegget? En stor isflate som inkluderer en
400 meters hurtigløpsbane og en isflate inne i ovalen der det vil være plass
til en ishockeybane samt et tilsvarende areal som kan benyttes til andre
isaktiviteter, vil fungere som en stor energikilde. I Calgary går
overskuddsenergi (spillvarmen fra fryseanlegget) til oppvarming av store
deler av universitetsområdet. Dermed kan vi definere et slikt anlegg som et
”minikraftverk” der eksport av energi dekker opp driften av selve anlegget …
og vel så det. Jo mindre volum i hallen, jo mindre til oppvarming og desto
mer til eksterne brukere/kunder. Hvem skal motta denne spillvarmen fra
Ishavshallen?
Vi formoder at OL-landsbyen som er planlagt videre
nordover fyllinga, vil være primærkunder for å få oppvarming fra
Ishavshallen. Poenget er at det bør ligge store bygningsmasser i umiddelbar
nærhet av slike store ishaller. Kunstisbanene i Drammen og på Geithus går
for eksempel med driftsmessig overskudd takket være salg av energi til
nærliggende skoler og kommunale institusjoner.
Konklusjon
Landsdelens skøytemiljø ønsker Ishavshallen velkommen som et fremtidig
regionanlegg for hurtigløp og øvrige isaktiviteter! Hallen vil være en
forutsetning for videre utvikling av nordnorsk skøytesport og vi håper
anlegget vil stå klart til bruk (ref. IOCs krav til førbruk) i god tid før
OL 2018. Hvis Norge – med Tromsø som arrangør – bestemmer seg for å søke
Vinterlekene i 2018, bør denne hallen gis prioritet, bygges og tas i bruk
innen fristen for IOCs endelige tildeling av dette arrangementet. Hva kan
promotere Tromsø og Norge bedre internasjonalt enn et verdensmesterskap i
sprint? Mesterskapet vil gis brei TV-dekning over hele verden der det drives
med vinteridrett – en skikkelig interessevekker som vil bidra til å gi
Tromsøs kandidatur økt oppmerksomhet innenfor beslutningssystemet i IOC.
|