Debatt

Svar til Sara Hemmer

Av Morten Henriksen | 2007-05-10

Det er godt mulig at jeg bommer når det gjelder Lovkomiteens rolle og funksjon. Det er helt udiskutabelt at man trenger en lovkomite for å sikre at forslag om lovendringer blir saksbehandlet på rett måte. Det er godt mulig at alle de forslagene som er sendt inn til tinget burde vært kategorisert og deretter saksbehandlet ulikt, slik at lovforslag blir behandlet av lovkomiteen og at styret selv, eller en styreoppnevnt gruppe behandler og kommenterer de øvrige forslagene. Jeg ønsker her å nyansere Sara Hemmers uttalelse om at mange av forslagene ofte har karakter av misnøye med tingenes tilstand og hører nok hjemme i en strategiplan. Det siste kan jeg støtte, men jeg vil understreke at forslagene fremstår som fornuftige og balanserte i form og innhold, og at de har sitt utspring i et ønske om endring. Misnøye er etter min mening noe annet enn konstruktive endringsforslag.

Mitt første poeng er at de kommentarene lovkomiteen har gitt til flere av forslagene virker arrogante og er avvisende i sin form. Jeg opplever en holdning gjennom dette som jeg kan forestille meg vil gi ulike, negative reaksjoner hos forslagsstillerne, som tross alt har velfundamentert bakgrunn for å disse sette frem. Holdningen, slik jeg opplever den, kan virke hemmende på viktige diskusjoner i organisasjonen fordi folk vil vegre seg mot å komme med forslag. Man vil da lett få en ”det nytter ikke allikevel” kultur i stedet for en levende organisasjon preget av gode debatter.

Dersom lovkomiteen ikke er rette plass til å behandle innkomne forslag, da kan jeg ikke skjønne annet enn at sakene må ha havnet feil sted og at siling absolutt burde være på sin plass. Men, og der er jeg enig med Sara Hemmer, siling bør ikke utføres av styret i NSF. Lovkomiteen burde kanskje sile og oversende ikke-lovforslag til en saksforberedende gruppe som kunne få frem presiseringer, samordne forslagene gjennom en dialog med forslagstillerne? Ved å ta forslagsstillerne med inn i en styrt prosess hvor målet er å ta forslagene på alvor og bearbeide dem slik at de fremstår som samordnet, klare og tydelige når de fremlegges på tinget, må være et mål i seg selv.

Til slutt ønsker jeg å presisere at jeg ikke har noen formening om de enkelte lovkomitemedlemmer sin tilknytning til det aktive skøytemiljøet, men at mange av de kommentarer som fremkommer til forslagene ikke tyder på at kontakten er slik den burde.

Mitt andre poeng er at det er lite hensiktsmessig å ha saksbehandlingsprosesser som er så snevre at de virker som bremseklosser på medlemmenes engasjement. Det gir ingen grobunn for en levende, moderne organisasjon, noe jeg ikke akkurat oppfatter at NSF er i dag.