DebattEtikk og moralDe forholdene Oddbjørn Ervik og Leif H. Hansen tar opp i sine innlegg høres dessverre velkjente ut, også innen kunstløp-grenen. Dette er tydeligvis problemer som forekommer på alle nivåer innen organisasjonen, også i forhold til yngre utøvere på klubbnivå. I den tiårsperioden vi har hatt barn med i denne idretten
har fenomener som treneres ekskludering og trakassering av barn og unge vært
en del av det daglige treningsmiljøet. Medbestemmelse og deltakerstyring er ikke-eksisterende, og kritiske bemerkninger er som Ervik påpeker nettopp blitt møtt med ”utkastelse som nærmeste løsning”. Så står man da der i avmakt både på egne, men ikke minst
på barna sine vegne og lurer Etter en tids søken, må man bare konstatere, at noe slikt finnes ikke; i idretten er man som enkeltindivid faktisk talt helt rettsløs. I motsetning til organisasjonsleddene har man eksempelvis ikke rett til å kreve at ens sak blir behandlet innenfor idrettens eget domssystem. Når man så leser om forholdene på høyeste nivå i NSF,
slukkes nesten lyset helt. Det ser unektelig mørkt ut, men Ervik, Hansen og andre debattanter har likevel klart å gi meg troen på at det finnes håp. Man må nemlig ha åpenhet og dialog rundt disse problemene for å komme videre. Jeg leser også av innkallelsen til årets ledermøte, at en presentasjon av ”Barnas Idrettsrettigheter” er satt opp som et hovedpunkt. Disse rettighetene skal nedfelles i alle organisasjonsledd, og ledelsen i NSF har hovedansvar for at rettighetene blir overholdt innenfor sitt ansvarsområde. For at vi som medlemmer skal kunne ha tiltro til at ledelsen kan ta dette ansvaret, ville det være en god start, om man ga tydelige signaler på hvilken etisk standard man skal kunne forvente å møte innen organisasjonen.
|
(c) Skøytesport 2012 |
Websidene er tilrettelagt og vedlikeholdt av Publikant.