Debatt
Hva skjer med trøndersk hurtigløp?
Av Ben Henry Pedersen - 2008-09-02
Det er grunn til å stille spørsmål om hva som skjer med
skøytesporten i Trøndelag. Et mediekommunisert kommuniké i regi av et
internt konstituert og selverklært styre, skulle innhente det tapte hva
samtidige etablerte regioner burde prestere. Optimismen var stor innen
trøndersk hurtigløp, og en regionsatsing kunne garantere en trøndersk
verdensmester i løpet av 10 år. Alt lovet godt, og som et resultat av
storsatsingen stilte arrangører Falken med hele 10 løpere i sitt eget
junior-NM.
Snart begynte økonomiske og idrettspolitiske lovnader å slå sprekker, og
løperne stilte spørsmål om regionsatsingen egentlig var det LØPERNE ønsket:
å bli skilt mellom de beste og de ”nest beste”. Mye tydet på at det lille
miljøet ikke hadde behov for et skille. Av arrangørklubbens deltakere i
nevnte junior-NM var det snart ingen tilbake. I stedet for å bli en region å
regne med, står landsdelen og Falken nesten ribbet for løpere. En ”naturlig”
avgang må en alltid regne med, men denne utviklingen har ikke vært naturlig.
En forklaring i en uforutsigbar økonomi er fra regionhold skyldpålagt Norges
Skøyteforbund. Ja vel, så vet vi det. Hvorfor andre regioner lykkes blir
derfor et spørsmål om regionene har handlet likt, og med like mye
engasjement og kompetanse. I dette ligger at Trøndelag var et slags ”look to
Norway”. De som skjønner hele konteksten, vet mer. Det er relevant å spørre
om trønderregionen hadde rett kompetanse med seg fra begynnelsen. Jeg tror
ikke det. Så vidt meg bekjent var det noen få med en viss sportslig og
idrettspolitisk kompetanse som ble forspurt en deltakelse i konstitusjonen.
Altså ingen med en markedsøkonomisk eller annen bakgrunn, noe jeg har
etterlyst flere ganger i en mer lokal kontekst enn dette. Det totale
resultatet er dessverre mye lik den trønderske OL-delegasjonen sin, med den
velkjente ”hainn Marvin” og det like mislykkede lokomotivet han førte og
mislyktes med. De som vet historien, også hvordan det lokomotivet sporet av
og tapte relasjoner, kan enkelt tolke at ”region-lokomotivet” også mistet
både retningssansen og egne relasjoner.
Idrett er et spill mellom NIF og media/andre sponsorer. Dette har ikke
region Trøndelag forstått. Den nye, forsøksvise ideen ”Trønderskjær” gir
verken ny identitet eller økonomisk gevinst, siden ingen ting endres ved
originalen. En får ingen potensiell (økonomisk) interessent til å tenne (på)
en ild som har sloknet én gang. Dessverre er det nok en gang de trønderske
løperne som taper fordi de blir lurt inn i et eventyr, et falsum noen har
oppdaget for lenge siden og enten lagt opp, eller flyttet fra Trondheim.
|