Debatt

OL 2018

Av Ben Henry Pedersen - 2008-10-06

Endelig fikk hele Norge det svaret de venter på. Det blir heldigvis ingenting av et utkantnorge-OL. Det virker som om tabben i det å bygge en skøytehall på Fosenhalvøya, omsider har sunket inn i idrettsstyret og ført til klokere måter å tenke på. At flere særidrettsforbund og et økonomisk kostnadsoverslag mener nei, kan ikke og ble heller ikke ignorert. En idrett er altså splittet, men den er mest splittet ift. geografi. Sterke følelser fra Tromsø er sterkt subjektivt mediert i NRK. At søkeren eller kandidaten mer eller mindre elegant hopper over kvalitetssikringers økonomiske massevarsko forteller i klartekst at Tromsø ikke er på høyde med hva dette kunne innebære. Det var på forhånd sterke politiske kontrameninger ift. et tromsø-ja. Tromsø behandlet økonomi som en slags implisitt informasjon og som ble avslørt i siste runde. Heldigvis ble hele humbugen avdekket. En slik omgåelse av fakta som Tromsø har gjort, fortjener ikke annet enn et nei til OL.
 
Idrett skal drives både regionalt og nasjonalt. Det er på tide at idrettsforbundet og OLT tar grep og initiativ til å utvikle idrett. Vi kan ikke ha det slik som nå at det er bare et selektivt utvalgt særidretter som skal nyte godt av OLT og dens tjenester. Jeg har et forslag liggende på bordet til NIF/OLT som gir en anledning til et økt regionalt OLT-mandat.
 
Det er bare gjennom interaktivitet og sportslig tverrfaglighet at idretten har en reell framtid. Ingen er tjent med isolasjon, slik store deler av norsk idrett drives administrativt. Kommunikasjon er en drivkraft som alle er tjent med. Alt jeg har skissert er absolutt det alle tre søkerne mot et OL 2018 ikke har bidratt med. En utvidet flerbrukshall som innovativt ser 20 år fram i tid, med regionale haller styrt av OLT er etter min mening løsningen og ikke slik det tenkes nå; hver mann, sin egen hall.