Debatt
NSFs ansvar for en ren sport
Av Morten Henriksen | 2008-01-30
I forbindelse med WC på
Hamar sto Michael Flygind Larsen frem og etterlyste flere dopingtester. I
følge NRK-sporten er alle de aktive og trenerne de har snakket med enige om
dopingtestingens viktighet, men samtidig mener de at det regimet som utøves
i dag er godt nok...
Merkelig da at flere aktive
løperne ikke synes systemet fungerer, ikke sant?
Vet noen noe mer om realitetene enn det allmennheten kjenner til?
Michael får støtte av Antidoping Norges Anders Solheim. Sistnevnte fortviler
over at de ikke får lov til å teste utøvere slik de egentlig ønsker på grunn
av ISU sitt regelverk!
Det viser seg nemlig at ISU selv vil ha full styring på gjennomføring av
dopingtesting av ”sine” utøvere.
Jeg siterer: ” Reglane
seier nemleg at det ikkje skal vere lov for andre enn ISU åleine å teste
løparane mellom 48 timar før offisiell trening og 48 timar etter
konkurranse.”
Når Michael reagerer slik han gjør, tyder vel kanskje dette på at ISU ikke
akkurat har den nødvendige vilje eller kompetanse som skal til for å sikre
forsvarlig testing av sine utøvere. Jeg tenker automatisk på et annet
internasjonalt forbund som i lang tid ”feide møkka under teppet”, men som nå
sliter med troverdighet og sponsorflukt på grunn av en ekstrem juksekultur.
Det er forunderlig at man
ikke kan offentliggjøre alle tester som tas. Da kunne mange spekulasjoner
legges døde, og de aktive kunne prestere toppresultater uten å bli
mistenkeliggjort. At slike tester bør gjennomføres av en internasjonal,
uavhengig organisasjon er en selvfølge. Bukker er det nok av, havresekker
likeså.
NSF er medlem av ISU. At
ISU ikke greier å gjennomføre forsvarlig dopingtesting, betyr at NSF ikke
har klart å påvirke ISU sin holdning til til dette på en tilfredsstillende
måte. Jeg synes derfor det er betimelig å stille et spørsmålstegn ved hva
NSF konkret har gjort/gjør i forbindelse med denne utfordringen? Kan vi
stole på at NSF ikke er en del av en ukultur som ingen som elsker rettferdig
idrett støtter?
Det siste vi ønsker er å
våkne opp til en dopingskandale, men enda verre vil det være om juksemakerne
får slå rot i et råttent system som til gjengjeld beskyttes av inkompetente
pamper.
Så herr skøytepresident og
skøytestyre. Hvordan møter dere denne utfordringen? Og, hvor ble det av
støtten til Michael sine synspunkter? Man lar vel ikke sine utøvere stå
alene når de påpeker mangler av en slik art?
I påvente av ISU sine
dopingtester imøteser vi som elsker skøyter, våre valgte ledernes svar…
|