Skøytesport - toppbanner Toppbanner Skøytesport
  Artikler/reportasjer    Arkiv    Debatt    Om oss    Tilbakemeldinger   

Debatt

Skøytesportens «kriser»

Igjen snakkes det heftig om ”krise” i skøytesporten. Norske løpere har glimret med sitt fravær på seierspallen i World Cup – inntil løpene i Berlin - og mediene fylles av gjengangerordet ”krise”. Slik det har vært med jevne mellomrom i nesten 60 år.

Men skøytesporten har levd godt med ”krisene” – eller generasjonsskifter som det egentlig er snakk om. Det samme har skjedd i mange andre idretter, men ordet ”krise” er desidert mest brukt om skøytesporten.

Ordet dukker opp i alle situasjoner som inneholder snev av stagnasjon og motgang – eller når konkurrerende nasjoner får fram løpere i ultraklassen.
”Krise” – medienes yndlingsord – er alltid lett tilgjengelig i redaksjonene.

Jakten på enere
Mange ledere i skøytesporten har opp gjennom årene ment at mediene har vært for negative. Sannheten er vel den at mediene og publikum generelt er enige.

Det er jakten på enerne som er naturlig mål. Løpere som holder toppnivå i mange sesonger. Løsningen trenger ikke være vanskeligere, selv om enere aldri vil bli samlebåndsproduksjon. Selv ikke Nederland hadde ny kanonløper på gang, da Sven Kramer droppet treningen sist sommer. Italia var heller ingen trussel uten en skarpskodd Enrico Fabris – eller USA tidligere uten en motivert Chad Hedrick.

Hva hadde norsk spydkast vært uten Andreas Thorkildsen? Hva hadde norsk herrelangrenn vært sist vinter UTEN Petter Northug?

Enerne tar alt, får oppmerksomheten og dekker effektivt over svakere plasseringer bakover. Slik har det vært i mange idretter. I årevis. Sommer og vinter. Hadde Aker-konsernet satset så mange millioner kroner på langrenn, dersom en ikke hadde hatt Northug i løypa og Ski-VM i Oslo 2011? Neppe.

Bøkkos fulltreff
Nå utklasset Håvard Bøkko verdenseliten med v-rekordholder Shani Davis i Berlin. Ida Njåtun fra Asker etablerte seg nesten sensasjonelt i eliten.
Redningen for norsk skøytesport, skriver mediene. En uke etter at alt var svartmalt. Neida, skøytesporten slik sett er ikke reddet, men det hjelper å få fram løpere som vinner eller kommer på pallen. En god helg i november er ikke mer enn en fortjent opptur.

I alle kriseperioder har norsk skøytesport utviklet talenter – mange av dem helt ukjente for publikum, men som i løpet av kort tid slår til helt i verdenstoppen. Mønsteret har alltid vært slik. Utviklingen skjer i motgang. Det trenger ikke overraske noen, men gjør det likevel hver gang.

Begynte på 1950-tallet
Merkelappen ”krise” ble satt på skøytesporten på 1950-tallet. Etter at Hjalmar Andersen hadde vunnet alle mesterskap i perioden 1950-52 og tatt tre OL-gull, kom russerne på banen i 1953. Hjallis hadde lagt opp, og russerne var meget gode. Rekordskredene på Medeo-banen i Alma Ata – 1693 meter over haver – rystet skøyteverden.

Da var det krise. Hjallis gjorde come back i 1954, men det var fortsatt russerne som gikk fortest. Svensken Sigge Ericsson yppet seg også.

Så kom redningsmennene Knut ”Kuppern” Johannesen, Roald Aas – og sprinteren Alv Gjestvang med OL-bronse som 18-åring.

Rundt 1960 gikk russerne fortsatt fort, finnene tok dobbeltseier i VM 1959 på Bislett ved Juhani Järvinen og Toivo Salonen – og en liten franskmann (André Kouprianoff) gjorde også livet surt for norske løpere. En kanadisk nykomling (Paul Enock) satte verdensrekord på 3000 m på Hamar i 1962. Ny krise.

Skøyterevolusjonen
Så kom skøyterevolusjonen i 1963. Kuppern dukket opp i ny utgave. I kjølvannet fulgte Fred Anton Maier, Nils Aaness, Per Ivar Moe, Magne Thomassen, Per Willy Guttormsen, Ivar Eriksen og Svein Erik Stiansen. Alle satte v-rekorder og/eller vant internasjonale titler.

Så kom Edvard Matusevitsj, Ants Antson, Kees Verkerk, Ard Schenk, Jonny Nilsson og Johnny Høglin. Ny krise. Men nye ungdommer dukket opp: Roar Grønvold, Bjørn Tveter og Dag Fornæss.

I 1972 ble de fleste av verdens beste løpere profesjonelle. Ny krise. Men ut av ”elendigheten” kom de fire S-ene; Jan Egil Storholt, Sten Stensen, Kay Stenshjemmet og Amund Sjøbrend. I tillegg sprinterne Per Bjørang og Frode Rønning som begge ble verdensmestere.

Nye ”kriser” fulgte. Hans van Helden, Piet Kleine og Hilbert van der Duim tuktet til stadighet norske løpere, og fra USA kom Eric Heiden. Ny krise i VM-sammenheng, selv om S-ene gjorde sine saker godt i EM.

Flere ”kriser”
Da Heiden forsvant som 21-åring etter 1980-sesongen, slo Sjøbrend / Stenshjemmet til med dobbeltseier i VM på Bislett. I talentutviklingen fulgte Geir Karlstad og Bjørn Nyland, begge ble verdensmestere for juniorer. Rolf Falk-Larssen ble verdensmester i 1893. Men så var det ny krise året etter.

Thomas Gustafsson og Igor Malkov tok de gjeste OL-medaljene, og østtyske kometer som Andreas Dietel, Andreas Ehrig, André Hoffmann og sprinteren Uwe-Jens Mey markerte seg sterkt. Russerne med Oleg Bosjev var fortsatt med. Fra Nederland kom v-mester Hein Vergeer. I Østerrike dukket Michael Hadshieff opp. Fra USA kom Dave Silk og v-mester Eric Flaim. Norsk krise – selv om Geir Karlstad satte v-rekorder.

Så var det tid for Johan Olav Koss og Ådne Søndrål - med Kjell Storelid på slep. Og der satt medaljene og prestasjonene løst i mange år.

Ekstra ille ble livet da Koss la opp i 1994. Søndrål holdt koken, og sprinterne Roger Strøm og Grunde Njøs sørget for ny jubel. Edel Therese Høiseth gikk seg helt opp i eliten.

Toppløpere i kø
Da Søndrål ikke ville mer, var det ny krise. Men løpere som Eskil Ervik, Lasse Sætre, Petter Andersen, Øystein Grødum, Even Wetten, Rune Stordal, Håvard Bøkko og Maren Haugli dukket opp på løpende bånd.

Nå er et nytt generasjonsskifte på gang. 23-årige Håvard Bøkko er kaptein. Bak ham følger en rekke lovende løpere. Søsteren Hege presenterte seg i fjor. Ida Njåtun fulgte opp i år. Aldersrekordene i junior og yngre klasser er smadret de siste sesongene. Talentene står i kø, selv om de i øyeblikket er totalt ukjent utenfor en mindre skøyteverden.

Stortalentet Sverre Lunde Pedersen fra Bergen gikk 1500 m på 1,55 som 14-åring og stilte opp i NM for seniorer samme sesong. Nå er han og andre lovende ungdommer på full fart inn i verdenseliten.

I Berlin gikk 18-åringen 5000 m på 6.29 og sikret seg plass i A-gruppen. Han gjorde også manns innsats i lagtempo (andreplass). Sverre – sønn av landslagstrener Jarle Pedersen – har fortsatt to år igjen i juniorklassen.
 

(c) Skøytesport 2012
Webredaktør: Nils Einar Aas
Gjenbruk og reproduksjon av Skøytesports tekst og illustrasjoner er ikke tillatt uten etter avtale med redaksjonen. Ved referanser/linker til våre sider, skal Skøytesport oppgis som kilde og med link til den fullstendige artikkelen. Linkede sider må åpnes i fulle/egne vinduer, og IKKE inne i en ramme/frame eller på andre måter som kan gi inntrykk av at materialet er publisert av eller tilhører andre enn Skøytesport.

Websidene er tilrettelagt og vedlikeholdt av Publikant.