Jeg har lyst til å dele noen tanker med dere om dette:
  • Rekruttering av barn og ungdom til skøytesporten.
  • Hvilke ledertyper trengs til dette arbeidet?
  • Mitt samarbeid med Jan de Kok.
  • Felles profilering av skøytesporten i Norge.

Min bakgrunn:

  • Tidligere aktiv skøyteløper.
  • Fraværende fra sporten i 15 år. Nå for fullt tilbake med to barn på isen, og selv veteranløper og idrettsskole-leder.
  • Utdannet fysioterapeut med etterutdanning innen idrettsmedisin med spesiell interesse for aktivitetsmedisin.
  • Leder for Tynset skøytegruppe i 5 år. Nå sportslig leder i samme klubb.

På 70-tallet da jeg var aktiv, var skøyter populært i skoleverket og i nærmiljøet ellers. Trenere og ledere hadde på mange måter en lettvint jobb. De mottok barn og ungdom som var fulle av basistrening gjennom lek og aktiviteter ellers. Det var ikke mange konkurrerende aktiviteter.
Nå er situasjonen en helt annen. Vi er få skøyteløpere, barna beveger seg gjennomsnittlig mindre, og det er mange konkurrerende aktiviteter.

Slik jeg ser det stilles det helt andre krav til ledere i dag. Vi bør være på utkikk etter ledere med følgende egenskaper:

  • God fagkunnskap om skøytesporten, idrettslig utvikling og basistrening.
  • Karisma.
  • Evne til å dra med seg alle ledd i systemet.
  • Innsikt og forståelse av viktigheten av hele «pyramiden» (gymlærere, trenere, foreldre, veteraner etc.)
  • Et stort hjerte for sporten.
  • Utålmodig.
  • Ærlig og direkte.
  • Leken.

Altså en type som Jan de Kok!

Jeg har hatt gleden av å samarbeide med Jan, gjennom klubben vår og Hedmark Skøytekrets. Aldri har jeg vært i nærheten av trenere, ledere i Norge som har gitt så mye av seg selv til inspirasjon og glede for utvikling av skøytesporten. I denne sammenheng da rettet mot rekruttering av barn og ungdom.

I barneskolen på Tynset var det full begeistring over Jans måte å formidle sin kunnskap på. Både blant lærere og elever. Å komme etter Jan her, vil bli som å hoppe etter Wirkola. Han er ønsket tilbake når isen legger seg til høsten. Med felles treningsforum for alle gymlærere i Østerdalen. Slik at isaktivitetene i skoletida kommer i gang så tidlig som praktisk mulig. Han har også vært en stor inspirator for den nye generasjon skøyteløpere på Tynset. VI hadde med 8 løpere i årets LM.

Jan er nådeløst ærlig, og krever full innsats av alle involverte. Hvis det er noen som har lovet å gjøre en jobb, så forventer han at dette gjøres. Dette gjør den frivillige innsatsen fra oss andre veldig forutsigbar. Selv om vi til tider ikke tåler å høre at vi får en «oppstrammer», for ikke utført arbeid. Slik jeg ser det, er denne nådeløse ærligheten en god egenskap.
Skøyte-Norge har ikke råd til å miste en kapasitet som Jan.

Jeg har med stor interesse fulgt debatten om skøytesporten som har gått i spaltene i Hamar Arbeiderblad den siste tida. Her blir det fokusert på at skøyteforbundet må godkjenne regiontrenerne. Oppmerksomheten blir rettet mot gamle historier i stedet for positive opplevelser fra hverdagen vår.

Jeg savner en oppsøkende dialog fra NSF om min klubbs samarbeid med Jan. Jeg trodde at de var interessert i hvilke erfaringer vi har hatt med rekrutteringen det siste året. Vi i Hedmark Skøytekrets, sammen med Hordaland, ansatte Jan i 4 måneder fra 1.1. – 1.5. 2004, for å øke rekrutteringen og profilere sporten. Dette virket som en god vitamin-innsprøyting selv for litt trauste døler.

Hjertesukk: Når skal Skøyte-Norge få en felles profilering utad, i form av effekter som pannebånd, luer etc.? Mange barn og voksne i skøyte-Norge går med «Skisportens Venner»- luer, «Swix» etc. Jeg ønsker at våre toppløpere kan bidra slik at vi til en bedre, felles profilering. Vi må synliggjøre oss!

Sitat, vår gode venn og nabo Solan Gundersen: Det vanskelige er ei utfordring, og det umulige tar bare litt lenger tid!

Stå på for skøytesporten! God sommer!