|
|
|
|
Mange skøyteinteresserte mener at NRK har lagt feil premisser og kriterier
til grunn med hensyn til norsk og internasjonal skøytesport (hurtigløp). Det
er bare en del av sannheten, for dette gjelder i minst like stor grad hele
den norske presse og etermediene for øvrig. Det som imidlertid ser ut til å
ramme den generelle skøyteinteressen hardest er likevel NRK, skøytesportens
tidligere mangeårige støttespiller. Når ikke ”statskanalen” lenger spiller
for fullt på vårt lag, kvesser de mest trofaste entusiaster kniver og annet
de har av jern og stål og gyver løs på slik troløshet.
Problemet er at kanalen som skøyteentusiastene, de mest trofaste sliterne, velger, ikke akkurat egner seg til å skremme vannet av så mange redaksjoner. Debattsider som disse er vel og bra, men har sine helt klare begrensninger mht ønsket oppmerksomhet. På en annen side ser jeg at mange av debattantene har mange og vektige poenger. Derfor er det synd at slik meningsutveksling foregår i et ”lukket” rom. Å få til en offentlig diskurs i slike nedgangstider er heller ikke helt enkelt, for hva har vel vi skøyteinteresserte å slå i bordet med, opp mot p.t. suksesser som for eksempel skiskyting og hoppsport? Kan vi forlange av NRK at de prioriterer skøyesport foran andre direktesendinger hvor norske medaljesjanser er reelle, også utover teorien? Ser vi på lagoppstillingen og resultatene de siste åra, med få unntak, har ”laget” vårt tapt alt for mange kamper, for å benytte en kjent terminologi. Et lag i motgang er det bare de største supporterne som heier på. Så hvor står vi, - og med hvilken rett har vi, til å gjalle i basunene når vi ikke er i stand til å stille med fullt lag? Innledningsvis nevnte jeg, og som for så vidt andre også har kommentert, er ikke den helt store interessen i norske medier for nasjonalidretten til stede. Jeg vil prøve å vise årsaken til dette ved å gå litt lenger og prøve å se hva som ligger bak de redaksjonelle prioriteringer og beslutninger. Tidligere var norsk skøytesport fullt på høyde internasjonalt, og NRK, med sitt daværende monopol for både radio og tv, kunne fritt velge mellom idretter med norske suksesser og generell interesse. Mange vil allerede nå ta pennen fatt og si: har ikke NRK tilnærmet monopol i dag, i alle fall innen vintersport? Jo, det har de absolutt, og det er heller ikke heldig. Men problemstillingen har så mange andre sider i seg. Etter avskaffelsen av radio- tv monopolet på slutten av åttitallet var det fritt fram for andre nasjonale kanaler som TV2 og TVNorge å ”by” på salgsvaren internasjonal idrett. Varen var blitt en gjenstand for budrunder og markedet var så avgjort selgers. TV2 har prøvd seg på et marked med NRK som den rikeste i gata, og en oppegående tv-titter har ikke kunnet unngå å legge merke til at TV2 har gitt fra seg både alpint og skøyter til konkurrenten NRK. Akkurat det tror jeg vi skal være glad for, tross alt. For ærlig talt - skøyter og TV2 forekom meg ganske så kontekst- og historieløst. TV2s satsing på skøyter og annen vinteridrett ble en lærepenge for kanalen, i beste fall. Å sette mer eller mindre uinteresserte skøytereportere bak mikrofonene og ”la det så til” iblandet utidig reklame, passet ikke et skøytesaklig hjemmepublikum. Til det var Bjørnsen/Jorsetts mangeårige posisjon for suveren. At Knut Bjørnsens senere interesse for skøyter mer og mer gikk i retning av gryter og kar er en annen sak. En kan bare tenke seg hvilken posisjon de to herrer hadde innad i NRKs sportsredaksjon gjennom flere tiår, noe som best kan sammenliknes med hva Arne Scheie får utrettet for fotball og ikke minst hoppsporten. Der står altså NRK, og kan fritt velge fra øverste hylle og foreta sine valg av hva og hvor mye vi som fjernsynskonsumenter får del i. Faktisk er NRK her i en særstilling med større suksess enn de reklamefinansierte kanaler, noe som i europeisk sammenheng er helt unikt, kanskje med unntak av engelske BBC. Viktig for allmennkringkastingsselskaper er nettopp public service-begrepet; de skal tjene alle samfunnsinteresser, noe de på mange måter ha lykkes med. En av NRKs vei mot suksess ligger i at de har budsjetter til å overgå TV2. Så enkelt er det. Vi kan si at kanalen kjøper seg denne suksessen, men det er selvfølgelig ikke hele sannheten. Programpolitisk ligger deres troverdighet og integritet veldig høyt. Slik kan vi si at med god hjelp av dagens satellittproduserte direktesendinger, vil gjerne NRK tekkes alle og på samme tid, selv om situasjonen for mange seere forholder seg litt annerledes Som et resultat av NRK-TV2-konkurransen har vi altså fått en situasjon hvor NRK sitter igjen med nasjonalidrettene ski og skøyter mens TV2, med sin mangel på klare linjer med hensyn til valg og kriterier, vingler mellom alt fra sin tidligere påtatte og plutselige interesse for basketball, via hard satsing på vinteridrett som Nagano-OL, til dagens virkelighet med rally og fotball. Som en konklusjon på TV2s holdning og vektlegging tør jeg si at dette er kommerskanalenes sanne ansikt, som både gjør og har gjort seg gjeldende ved mangel på redaksjonell styring og/eller økonomiske vurderinger. De sliter altså med redaksjonell troverdighet vs. økonomisk fortjeneste. Jeg nevnte at gevinsten for å drive opinions- og debattvirksomhet i et lukket rom har sine begrensninger, fordi de blir ikke hørt som om de foregikk i offentlige sfærer. Til det blir avstanden for lang mellom avsender og mottaker. Dessuten blir en ikke-offentlig debatt kun lagt merke til av et fåtall. Og offentlige debatter foregår som kjent i det offentlig rom. Målet må derfor være å føre debatten opp på et høyere nivå, øve trykk i en mer direkte linje, og mer rettet mot rett mottaker. Slik jeg ser potensialet for flerkanalen NRK, må det være at det legges flere sendinger til NRK2 for å frigjøre NRK1-nettet, noe som automatisk ville ført til en enda større seerflate. Her bør også, etter min mening, talerørene for mer skøyter rettes mot NRK. |