Før tinget i Arendal om en uke, bør de representantene som skal stille der tenke nøye gjennom en del saker som helt sikkert kommer opp etter den siste tids hendelser.

Hvorfor oppsto bråket i media denne vinteren?

Mener forbundet at det ble lagt godt nok til rette for de to gruppene (elite og ”nye Norge”) i sesongen 2002/03?

På regionsmøtet første helgen i mai ble vi presentert et opplegg av Stein Andersen og Øystein Haugen. Tilstede var også Jan de kok og Arne Lier fra Olympiatoppen. De to førstnevnte hadde fått fullmakt av styret til å arrangere denne helgen og ”kjøre løpet” videre. Den helhetlige planen tok utgangspunkt i det Stein A., Øystein H. og Rolf Sæterdal hadde kommet frem til i dagene før Rolfs tragiske bortgang. Det ble et meget bra og åpent møte med diskusjon og meningsutvekslinger. Trenere og ledere satt som undretegn, og de jeg snakket med i etterkant uttrykte at nå var der en helhetlig tankegang og gjennomføring på gang!

Dagen etter på oppsummeringsseminaret, ble dette også presentert og bekreftet.

Tilstede denne helgen var ikke Generalsekretæren, Presidenten eller noen andre fra styret. Hans Trygve Kristiansen var der heller ikke.

Så dukker Peter M. opp av esken! Med på møte med Peter M. 21.5 er President Rune G, Generalsekretær Bjørn Erik Tuv, Stein A., Bjørge St., Hans Trygve Kr. og Terje Andersen.

Tanker som har dukket opp er:
Var det ikke Øystein og Stein A. som hadde ansvaret lenger?
Hvilke forutsetninger har Bjørn E. Thuv og Rune G. å vurdere fagligheten til Peter M.?
Var det et ønske fra Norsk skøytesport å få Hans Trygve Kr. med i denne prosessen eller er det Olympiatoppen som styrer alt?
Arne Lier dukket opp og forsvant.
Er det intern kamp i Olympiatoppen etter Rolfs bortgang og er posisjon blitt viktigere en prestasjon?
Hvilken rolle hadde Terje Andersen på dette møtet? Er ikke han bare spurt av valgkomiteen om å stille som presidentkandidat på tinget i Arendal?

Har noen en agenda her som det demokratiske skøyte-Norge ikke vet om?
Er det noen personlige motsetninger her som kommer frem i primitiv personalbehandling?
”Takk for sist”-tankegangen er for meg nærliggende å tenke på.

Som aktivl eder/trener innenfor skøytesporten i en årrekke har en hørt at det er ukultur blant ledere og trenere i skøyte-Norge. De ytrer seg i tide og utide blir det hevdet, men etter de siste hendelser er det helt klart for meg at det som foregår i korridorene nå undergraver alt av demokratiske spilleregler, slik jeg ser det! Her bør noen ta sakene sine og gå ut med halen mellom…, ja vår herre vet hvor!?

Har vi noe å gjøre i Arendal, eller er alt avtalt?

Det er sannelig ikke lett å motivere seg til nye dager for skøytesporten før vi får vite hendelsesforløpet og hva vi skal forholde oss til!