Debatt

Nasjonale eller regionale skøyteanlegg

Av Ben Henry Pedersen - 2007-11-10

Inne på denne websiden konstrueres mange ideer. Det er fint at mange kommer med meninger fordi slik sett er NSFs debattsider et unikum med sin deltakelsesideologi og interaktivitet. Dette er et resultat av en dynamisk teknologisk og ideasjonell mediestruktur, som for denne saitens vedkommende startet med Torgrim Tønnes spede og forsiktige forsøk på å skape en samhandling mellom skriver og leser. Slik var han noe forut sin tid, men kognitivt ajôur med den tids påbegynnende trend. Med internettets nyoppdagete og postmoderne applikasjoner er muligheten til en helt annen utvikling/beslutningsdyktighet til stede fordi nettilgang er ”noe alle har”, men samtidig noe denne determinismen ikke greier å fange opp. Ett eksempel er alle leserne som helt sikkert sitter på gode ideer, men ikke greier, våger eller velger å uttrykke seg. Denne ambivalensen mellom en slik skriver- og leserdyktighet, også muntlig - er et resultat av en stadig voksende retorisk kompleksitet mellom de som uttrykker meninger og de som ”bare” leser. Denne ideologien har Gunnar Nygård innsett og utnyttet til fylde. Hans idé er minimalistisk. Det skal vi takke ham for…
 
Å uttrykke seg offentlig var for ikke lang tid tilbake kun forbeholdt en elite, som verken var bedre retorisk eller annet ’argumentarisk’ flink. Vi kan skylde på Aristoteles som har pådyttet oss denne ideen, hvis postmodernitet ideelt sett skal demokratisere alle tilganger for mening. Når dette likevel ikke skjer, skyldes det en skylddeling mellom en delvis svak skriverkompetanse, en sterk leserkompetanse og ikke minst at folk flest gir blaffen.
 
Å være redaksjonelt ansvarlig for en side som NSF blir derfor en ambivalens i en ”himmel og helvete-relasjon” hvis retorikk spenner mellom de helt subjektive (som forresten gjelder de aller fleste innleggene) uttrykk/meninger, og noen få som prøver å ta innover seg at skøytesporten ikke lenger er hva det en gang var. Vi som har et hjerte for idé og innhold kan skrive så pennen blir tom og tastene utslitt – likevel med og som et resultat av at de store endringene uteblir. Jeg skal la slike digresjoner og ingredienser som makt og annen ideologi ligge, selv om det hører med i en innholdsfortegnelse som dette. Som en relevans av Tønnes pre-ideologi; denne er nemlig vesentlig i denne sammenhengen, i alle fall som en begrensning og rammeføring av ideene, er ikke dagens ide-kvalitet et direkte resultat, men mer styrende for en kvantitativ determinisme realisert i de ulike innleggene.
 
Å tale induktivt eller isolert for en egen skøytehall i Oslo er et slikt eksempel. Å utelukke andre ideer er et annet. Som den i omfang lille idrettsgrenen hurtigløp på skøyter har blitt eller utviklet seg til, er ikke bare et internt resultat, men et mediert deterministisk resultat av noe som tilhører en større kontekst, en sammenheng som ikke tydeliggjøres av meningsytrerne for grenen.
 
Jeg har lagt merke til at noen medierer et sterkt ønske om en skøytehall i eller rundt osloregionen, altså en induktiv idé. Dette får de mene hva de vil om. Siden ikke noen retter kritiske spørsmål ved meningene; hvordan kan en slik idé legitimeres, og hva vil det koste? Den induktive v.s. deduktive, altså se sammenhengen inn- og utad, gren eller kompleks, er noe jeg savner i argumentasjon, eller nettopp i mangel av dette.