Debatt
Opp- og nedmuntring
Av Tore Jan Narvestad - 2007-02-16
At juniorløperne får delta i verdenscupløpene i Erfurt har
jeg for min del overhodet ikke tenkt å kritisere. Tvert imot synes jeg dette
var vidsynt, positivt og oppmuntrende! Videre er innstillingen om at ”for
World Cup-finalen i Calgary vil alle løpere som har en mulighet til å
kvalifisere seg til VM enkeltdistanser få sjansen” isolert sett også positiv
og oppmuntrende.
Så er det imidlertid spørsmål om enkelte andre løpere virkelig trenger å bli
”nedmuntret” i den grad det kan virke som de blir.
En del av debatten mener jeg dypest sett har å gjøre med det som er påpekt
tidligere om den lite egnede sesongstrukturen, med lange perioder der
skøytesporten ”melder seg ut” av medieoppmerksomheten: det virker å være for
vanskelig for løpere som ikke er på landslaget, og ikke har deltatt i
tidligere verdenscupstevner, å bevise at de faktisk kunne fortjent en plass
på laget. Det mener jeg er uheldig, helt uavhengig av eventuelle konkrete
uttaksdiskusjoner.
I Skøyteforbundets skriv står det at ”Det har aldri vært aktuelt å ”fylle
opp” våre World Cup-kvoter med B-gruppe-løpere som ikke holder nivå i
henhold til de vedtatte kriterier.” At løpere som Preben Kristensen eller
Reidar Borgersen ville måtte starte i B-gruppen på 10000 m, betyr imidlertid
ikke nødvendigvis noe B-klassenivå (Borgersen slo flere av landslagsløperne
på 10000 m i allround-NM), men skyldes framfor alt at de ikke har deltatt i
verdenscupen tidligere i år, det! Skal da løpet være kjørt for hele resten
av sesongen for de som ikke har kommet seg med på de første verdenscuplagene?
Fordi de i tilfelle ville måtte starte i B-gruppen? Å vise at de eventuelt
hadde hørt hjemme i A-gruppen, det får de ikke anledning til.
Mari Hemmer har selv påpekt den tvilsomme logikken bak at hun ikke får gå
5000 m i Erfurt, når de andre som kvalifiserer seg på 5000 m også vil måtte
gjøre dette med tider fra Europa. (Skal bli interessant å se hvem som går
5000 m i enkeltdistanse-VM, om ikke de siste som kvalifiserer seg er på et
nivå Hemmer burde kunne måle seg med …) Så lenge hun ikke får gå 5000 m i
verdenscupen er jo uansett hennes muligheter til å kvalifisere seg på den
distansen dårlige, såpass skjønner vel de fleste, men her blir vel en
tidligere urettferdighet (at hun ikke er blitt tatt ut på sin antatt beste
distanse) nå brukt som argumentasjon for en ny urettferdighet. Til den som
står bak denne logikken, virker det derfor nærliggende å anbefale en
karriere i politikken.
Og for Mari vil jeg håpe og ønske at hun fortsetter å stå på og satser på
like stor framgang neste sesong!
|