Debatt

Forebygging av konflikter

Av Georg Wiig  |   2008-04-29

Det har kommet flere synspunkter knyttet til den avskalling som har funnet sted i landslagsgruppen nå i vår. For en liten idrett som vår er det selvsagt uheldig at vi ikke kan klare å holde ”samlet tropp”. For oss som husker Finn Aamodts og NSFs tanker knyttet til regionslagene, var det jo nettopp enighet og felles treningsfilosofi gjennom alle ledd som skulle gjøre Norge til verdens beste skøytenasjon i 2010, kvinner inkludert. Noen trodde kanskje at visjonen skulle bli virkelighet, en søndag i mars 2005 da det meste syntes mulig for våre skøyteløpere. Men som kjent, våre opponenter slo tilbake, og fremgangen uteble for flere av de som gjorde 2005-sesongen så positiv.

Vi har en sesong bak oss nå der Håvard Bøkko er den eneste i skøytelandslaget som har fremkaldt særlig oppmerksomhet i våre riksdekkende massemedia. Paradokset er at det aldri har vært så mange timer TV-overføringer fra skøyteløp på TV som de siste årene. NRKs sendeflate fra individuelle vinteridretter er jo blitt formidabel etter at de (heldigvis) tapte kampen om fotballen. Men kommentarene utover visning av løpene ”live” har vært svært få bort sett fra de som har knyttet seg til Håvards flotte prestasjoner.

Det er én person til som fremkaller oppmerksomhet – dog ikke alltid med positivt fortegn – og det er Peter Mueller. Når det skjer noe negativt i skøyteleiren er det bare å ta kontakt med vår sjefstrener og få noen ”saftige” karakteristikker, og dermed er man sikker på å spre ”støy” utover det ganske land til glede for dem som harselerer over skøytesporten som en nostalgisk anakronisme, men til fortvilelse for alle som er glad i skøytesporten og spesielt for de personer som blir ofre for Peters ”friske” utsagn.

De som har gått ut av landslaget ønsker selvsagt å få fart på karrieren. For søsknene Haugli er det tydeligvis gamletreneren som skal hjelpe dem. Kortdistanselaget der Mikael Flygind Larsen og Dag Erik Kleven har fått med seg fire andre og Frode Rønning som trener virker spennende på papiret. Felles for disse løperne er at det i tillegg til den sportslige utfordring kan bli en stor økonomisk belastning for hver enkelt. Jeg har sett at ”sprintlaget” jakter på sponsormidler for rundt 2 mill kr, et ”lommerusk” for de etablerte fotballsponsorer, men et beløp som ikke er lett å trylle frem for sporten vår. Så spørs det også om det sportslige opplegget for disse løperne kan måle seg med landslagets i det lange løp for å oppnå resultater i verdenstoppen. Uansett hva man måtte mene om Peter Mueller, så har han ekspertise i Olympiatoppen å trekke på og få sine treningsmetoder evaluert av. Skøytesporten er blitt en marginal idrett der mange blir ”ofre” på vei opp pga de voldsomme treningsmengdene som er nødvendig. Jeg håper i likhet med de fleste at alle de åtte løperne det her er tale om både får et økonomisk tilfredsstillende grunnlag og sportslig fremgang til glede for seg selv og oss andre som ønsker flest mulig norske løpere på toppnivå.

Som følge av ”avskallingen” har landslaget fått en tilvekst av nye løpere som skal bli svært interessante å følge. Alle er så vidt etablerte at de har representasjonsoppgaver i sikte.

Vårens begivenheter har medført at det er flere løpere enn noen gang som har ambisjoner om å være i diskusjonen om World Cup deltagelse til høsten. I tillegg til landslagsløperne og de som er nevnt ovenfor har vi regionlagene, der både Furumo, region Sør og Østviken (og Midt-Norge?) kan blande seg inn i diskusjonen. Dessuten har vi rene klubblag bl a Fana IL med landets beste klubblag på junior-guttesiden som også vil ha et ord med i laget.

Det å ha så mange løpere fra forskjellige miljøer som kjemper om å komme inn på representasjonslagene er en utfordring på godt og ondt. Den største utfordringen vi står overfor er kommunikasjon og samhandling for å bruke Nils Arne Eggens terminologi. Peter Muellers siste kommentar om at flere av avhopperne ”lager problemer og er uønsket tilbake i laget”, lover ikke godt for å løse kompliserte laguttak og miljø innad. Sportssjefen har uttalt at de beste løperne skal tas ut uansett om de er på landslaget eller ikke. Sannsynligvis vil det bli en blanding av løpere fra landslaget og løpere som står utenfor. Dette vil i hvert fall være tilfelle dersom vi skal være representert med kvinner (og det skal vi vel?) siden det ikke er noen kvinner på landslaget. Med erfaring fra tidligere ”integrering” kan det fryktes betydelig støy hvis det ikke tas grep før sesongen for å forebygge konflikter.

Så lenge Finn Aamodt fungerte som sportssjef var det liten tvil om at han var Peter Muellers overordnete i organisasjonen. Siden har de reelle ansvarsforhold vært uklare, men på Forbundstinget i Stavanger 2007 presiserte avgående president Terje Andersen at Peter faglig sto ansvarlig overfor Olympiatoppen, mens han organisatorisk og personalmessig skulle være direkte underordnet presidenten.

Dermed er jeg ved hovedpoenget med dette innlegget. De neste uker og måneder bør benyttes til å skape nødvendige relasjoner i Skøyte-Norge slik at alle resurspersoner drar i samme retning til beste for den enkelte og ikke minst for fellesskapet. Dette er presidentens ansvar. Jeg utfordrer derfor presidenten til å ta de grep som er nødvendig. Dette gjelder selvsagt å klargjøre for landslagssjefen at alle de beste skal være velkomne på våre representasjonslag uansett hvor de har sitt daglige virke. Innkall gjerne sportslige ledere og trenere fra alle resursgrupper sammen med sportssjef og sjefstrener i god tid før sesongen. Sett en agenda som bidrar til å skape gode relasjoner og dermed kommunikasjon og samhandling i de forskjellige grupper innad og mellom de forskjellige grupper. Godta at uenighet om metoder kan føre til felles mål. Legg en felles strategi for hvordan lederkabalen skal legges for de forskjellige representasjonsoppdrag for at løpere og støtteapparat skal oppleve fellesskap og gjøre hverandre gode.

Håper du tar utfordringen, Stein Rohde Hansen. Med din ledererfaring skulle du ha gode forutsetninger for å lykkes. Så får vi alle se frem til en skøytesesong der det sportslige og helst bare det blir omtalt i våre massemedia.

Jeg ønsker presidenten sammen med det øvrige styret og ansatte i forbundet lykke til.